Det Norske Akademis Ordbok

hverandre

hverandre 
pronomen (resiprokt)
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[væra`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til hver og annen; jf. norrønt spurði hverr annan 'enhver (av de to) spurte (den) andre, de spurte hverandre'
BETYDNING OG BRUK
1 
om to eller flere, med henvisning til foregående ledd i samme setning; uttrykker at verbalhandlingen er gjensidig eller berører, omfatter enhver som er innbefattet i flerheten
SITATER
  • alle skriger i munden på hverandre
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 274 1873)
  • de lyver for sig og for hverandre
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 132 1873)
  • synes gutten om hende, – og hun om ham, – så skal de også have hverandre
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 100 1877)
  • de gribe hverandres hænder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 11)
  • [omrissene er] skarpe nok til at holde de forskjellige studenters characterer ud fra hverandre
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 232)
  • baller, middagsselskaber og musikalske sammenkomster afløste hverandre … i tæt rækkefølge
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 309)
  • spøkefullt
     
    de gaar med hverandre om livet
     (Amalie Pettersen Pettersens paa Persroas Pensjonat 34 1918)
  • de skilles nå og de ser hverandre aldri igjen
     (Edith Øberg Innvielse 128 1940)
  • dere har visst ikke truffet hverandre
     (Solveig Christov Syv dager og netter 24 1955)
  • de to utfylte hverandre godt
     (Einar Gerhardsen Unge år 317 1974)
  • slik gikk de, tause ved siden av hverandre på tur langs stiene i Kongsberg-marka
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 52 1992)
  • planen forutsatte dr. Schiøtz’ medvirkning, slik at den bandt de to til hverandre
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 58 1992)
  • leppene klistret seg fast til hverandre
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 8 1998)
  • vi tok hverandre i hånden
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 11 1998)
  • slå hverandre helseløse i bokseringen
     (Jon Michelet Brennende skip 348 2016)
UTTRYKK
om hverandre
uten at det ene kan skilles fra det andre
; uten orden
  • saa træskede han lo og halm og hø om hverandre
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 108 1879)
  • [alt var] i den mest halsbrækkende forvirring, dyr og mennesker om hverandre
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 294)
  • Ildberg: «Vore venner er alle de hæderlige.» – Graagaard: «Aa, det er vel om hverandre i alle partier. Man kan vel ikke skille saa skarpt.»
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 150)
     | det er vel både det ene og det andre i alle partier
  • [skruene ble] lagt forsigtig paa forskjellige steder saa de ikke skulde komme om hverandre
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn II 167 1917)
  • [hun] sang mens hun skurte golvene, salmevers og skillingsviser om hverandre
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • antikviteter og krimskrams om hverandre
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 109 2003)
  • fillete og nye bøker om hverandre
     (Lars Mytting Svøm med dem som drukner 14 2014)
falle fra hverandre
bryte sammen (i sine enkeltdeler eller i flere stykker)
; gå i oppløsning
  • porten var i ferd med å falle fra hverandre
     (Terje Stigen Krigen LBK 1989)
  • et kjøretøy som … falt fra hverandre idet noen satte seg i setet
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • overført
     
    samfunnet [vil] falle fra hverandre
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
ta/plukke fra hverandre
ta av, fjerne enkeltdeler (én etter én) fra
; demontere
  • [de har] begyndt at ta maskindelene fra hverandre
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 210 1897)
  • overført
     
    en stor og uklar fornemmelse som han … hadde lært seg å plukke fra hverandre i rasjonelle og fordøyelige enkeltdeler
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2002)
     | jf. analysere
  • jeg var tillike en kløpper til å ta fra hverandre og sette sammen geværet
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
mot hverandre
om bevegelse eller posisjon
  • skibenes kurser var ret mod hverandre
     (Norges Sjøfartstidende 04.04.1902/2/1)
  • hjerte mit krymper sei volsomt sammen, men jeg biter tænderne mot hverandre
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 382 1903)
  • to troppestyrker lå rett mot hverandre
     (Aftenposten 04.03.1936/3)
gå/gli over i hverandre
(gradvis) miste sine konturer og fremstå (for sansene) som ett objekt, en helhet
2 
om to eller flere, med henvisning til foregående ledd i samme setning; som utfylling til preposisjon; uttrykker at hvert medlem i en rekkevis eller lagvis ordnet gruppe har en posisjon (i forhold til det forrige eller neste medlemmet i gruppen) som er bestemt av preposisjonen
 | jf. rekkevis, lagvis
SITATER
  • hestene, der skride i række efter hverandre
     (P.Chr. Asbjørnsen Ydale 190 Th. Kjerulf 1851)
  • tre sitater listet opp under hverandre
     (Tormod Haugen Romanen om Merkel Hanssen og Donna Winther og Den store flukten LBK 1986)
  • fatene stables oppå hverandre
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
  • en hel rad med sort-hvitt-fotografier sto etter hverandre på en lav mahognibokhylle
     (Unni Lindell Mørkemannen LBK 2008)