Det Norske Akademis Ordbok

dille

Likt stavede oppslagsord
dille 
substantiv
BØYNINGen; dilla, diller
UTTALE[di`l:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
omdannelse av delirium, med innflytelse fra dille (verb)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 delirium tremens
UTTRYKK
ha/få dilla
1 
ha, få delirium tremens
  • kapteinen faar dilla og vil sætte skuden paa land
     (Arne Garborg Trætte Mænd 165 1891)
  • «Naar forfatteren har skrevet at Tilla skal ha dilla, saa skal Tilla ha dilla.»
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 48 1924)
  • det stadiet da en alkoholskadet er like ved å få delirium tremens eller på vanlig norsk: dilla
     (Torfinn Haukås Svindlere 172 1976)
2 
overført
  • seilene klasker. Bommen slaar. Blokkene danser. Baaten har dilla!
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 131 1923)
2 
muntlig
 ensidig, ukritisk opptatthet av, begeistring for noe
 | jf. bildille, fotballdille, kubikkdille, sportsdille
SITATER
  • siste dille i London – morsomt, sexy og midt i moteblinken
     (Arbeider-Avisa 1969/27/11/7)
  • i perioder dukker det opp diller blant barna, som pokémon-kort, pog eller lignende
     (Kathrine Wegge Skolestartboka LBK 2010)
  • [Birkebeinerrennet] er jo en galskap, en dille
     (Håkon Breivik Myhr Gjennom Oslomarka med ildsjeler 262 2021)
UTTRYKK
ha/få dilla på
være overdrevent og ensidig opptatt av
  • de hadde dilla på tegnefilmer
  • ha dilla på nøtter
  • snart var hele rommet hennes tapetsert med hestebilder … At jenter kunne få så dilla!
     (Marit Nicolaysen Svein og rotta på hesteryggen 165 2004)