durk adverb UTTALE[durk] ETYMOLOGI etter tysk durch 'gjennom' BETYDNING OG BRUK nå sjelden rett ; like ; lukt SITATER nu stilede hans høiærværdighed durk paa hans høivelbaarenhed amtmanden (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 98 1900) med et rykk tar jei mei sammen; skjærer tværsover gaten, durk gjennem menneskevrimlen … og piler inn a porten (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 391 1903)
