minett
substantiv
BØYNINGen; minetten, minetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
minetten
ubestemt form flertall
minetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[mine´t:]
ETYMOLOGI
fra fransk minette, diminutiv av mine 'gruve'; grunnbetydning'(liten) gruvegang'
BETYDNING OG BRUK
sjelden
SITAT
-
Marie nedi Paris … hadde lastefulle vaner, og likte bedst at det gik for mei ved at jeg gjore minette me henne