Det Norske Akademis Ordbok

mester

mester 
substantiv
BØYNINGen; mesteren, mestere eller mestre
UTTALE[me´stər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt meistari (jf. tilsvarende dansk form mester, av gammeldansk mæster), via middelnedertysk meister, mēster, fra gammelfransk maistre, av latin magister 'forstander, anfører, lærer, veileder'; samme ord som magister; jf. hovmester
BETYDNING OG BRUK
veileder, lærer i et fag eller en ferdighet
 | nå bare i sammensetninger som ballettmester, dansemester, fektemester, skolemester
1.1 
bibelspråk, religion, især om Kristus
 veileder, lærer i visdom og livskunst
SITATER
  • gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?
     (Mark 10,17)
  • Jesus, mester, ha barmhjertighet med oss!
     (Luk 17,13)
  • [kristendommens] ophøjede mester
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VII 430)
  • sad ikke din store mester [Kristus] tilbords med syndere?
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 278 1873)
UTTRYKK
mester og herre
 | herre og mester
brukt om (og til) person som man har underkastet seg
  • dere [disiplene] kaller meg [Kristus] mester og herre, og dere gjør det med rette, for jeg er det
     (Joh 13,13)
  • når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter
     (Joh 13,14)
  • nu dør du for din herre og mester
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 230 1873)
  • [de] havde den vonde til herre og mester
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 208)
  • overført
     
    solen er herre og mester
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 168)
1.2 
overført
 person man ser opp til som lærer og forbilde
SITATER
  • jeg kjender dette «mester». Får jeg selv denne titel kastet i næsen, så ved jeg, der er fare på færde
     (Edvard Grieg Artikler og taler 211 (1904))
     | åpent brev til Bjørnson, hvor Hamsun refses for angrepet på Bjørnson i forbindelse med Nobelprisen
  • de takker og ærer dig, mester, for alle de goder du gav
     (Knut Hamsun Det vilde Kor 99 1904)
     | til Bjørnstjerne Bjørnson
i middelalderen og begynnelsen av nyere tid
 tittel (knyttet til fornavn) for person med akademisk magistergrad (eller annen høyere boklig utdannelse)
EKSEMPEL
  • mester Absalon [Pederssøn Beyer]
SITATER
  • mester Sigard fra Brabant
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 78 1872)
  • min frænde mester Øistein
     (Sigrid Undset Kransen 217 1920)
     | om en prest
  • gaver mester Absalon har mottatt, som dyrekjøtt fra Erik Rosenkrantz
     (Dag Solstad Roman 1987 154 1987)
UTTRYKK
mester Erik
foreldet, overført
 spanskrør
; ris
  • en student, der opfører sig saa, kunde trænge til en admonition af sin privatpræceptor eller i manglende fald … af en god borgermands mester Erik
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III,3 422)
  • opfør Dem ordentlig mot damer for fremtiden. Det rår jeg Dem til, ellers skal De få snakke med Mester Erik enda en gang
     (Peter Bendow Det spøker hos Heigaard 127 1932)
mester Urian
se urian
nå mest i sammensetninger
 selvstendig håndverker med mesterbrev
EKSEMPEL
  • lærling, svenn og mester
SITATER
  • det [lar] seg gjøre å lese ut av stemplene hvilken mester som har laget [sølv]gjenstanden, hvor den er laget, hvilket år og hvilken tid på året den ble solgt
     (Jorunn Fossberg Norske sølvskjeer 73 1974)
  • han gikk inn gjennom porten ved siden av hovslagerens hus i håp om å få se mesteren sko en av hestene
     (Jens Bjørneboe Blåmann 24 1959)
  • i 1895 vedtok Stortinget en håndverkslov som igjen ga mestrene fullmakt til å «holde et øie med ulovlig haandverksdrift» og avgjøre hvem som skulle tas opp som mestere gjennom svenneprøven
     (Espen Søbye Kathe, alltid vært i Norge LBK 2003)
UTTRYKK
være mester for (noe)
overført
 være opphavsmann til (noe)
; utføre (noe)
  • hageanlegget hadde hun selv vært mester for
  • de villeste spillopper var alltid broren mester for
  • det er ikke De som … har flettet dette nettet omkring ham. Det har han selv vært mester for
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 118 1946)
3.1 
i ubestemt form som tiltale- og omtaleform til en overordnet
SITATER
  • vi hadde et sikkert merke paa barometerstanden naar mester kom i bakeriet om morgenen
     (Albert Kjørboe Trapness Farende svend 100 1922)
  • jf.
     
    jeg [knappestøperen] har ordre til, uden dvælen, på Mesters [dvs. Vårherres] vegne at hente sjælen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 230)
nesten bare som sisteledd i sammensetninger
 person som leder eller har oppsyn med noe
SITAT
  • er du politimester, så er jeg borgermester – jeg er mester for hele byen, jeg, ser du
     (Henrik Ibsen En folkefiende 127 1882)
UTTRYKK
ordførende mester
frimureri
 øverste leder av frimurerlosje
ville spille mester
ville være den overlegne, den toneangivende, førstemann
  • den forløbne jyde, som kommer herop blandt de norske fjelde og vil spille mester
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 226 1900)
  • «De vil sandelig ha baade i hæk og i sæk. Og spille mester atpaa.»
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter I 136)
også som førsteledd i sammensetninger
 person som er overlegent dyktig i et fag, en ferdighet eller kunstart
EKSEMPLER
  • hun er en mester i å forstille seg
  • hun er en mester på sin fiolin
  • han er en formens mester
SITATER
  • den berømte, vidt bereiste mester Ole Bull
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 117)
  • [han] skulde være mester over alle mestere i smedekunst
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 141 1879)
  • han [ble] en mester i den art digtning
     (Alexander L. Kielland Fortuna 226 1884)
  • [August] var en stor støver og mester til at handle fra kramsæk
     (Knut Hamsun Landstrykere II 42 1927)
  • han føler seg litt beklemt i møtet med en mester i den verbale forførelses kunst
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • skipsrederen fra Bergen hadde vist seg som en uovertruffen mester i å forvalte sitt nasjonale mandat
     (Tor Bomann-Larsen Folket. Haakon & Maud II LBK 2004)
  • med personifikasjon
     
    havet er en mester i å holde på energi
     (Øyvind Paasche og Erik Kolstad Hva er klima (2022) 96)
UTTRYKK
øvelse gjør mester
 (jf. tysk Übung macht den Meister, trolig via formuleringen av den romerske dikteren og astrologen Marcus Manilius’ (1. århundre e.Kr.) i verket Astronomica 1,95: omnia conando docilis solertia vincit 'en lærevillig begavelse overvinner alt, når man forsøker', en setning som ble kjent fordi den stod som motto til en utbredt latinsk grammatikk, etter sentens (fyndord) av den greske forfatteren Periander av Korint (665?–585 f.Kr.))
ordtak
 man lærer å greie, beherske noe gjennom flittig øving
  • øvelse gjør mester, og en vakker dag var han på god vei til at sætte sig i respekt som flugtskytter
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 424 1897)
  • han snakket mer flytende nå. Øvelse gjør mester
     (Aksel Sandemose September 69 1939)
5.1 
fremragende skaper (av et verk)
; ledende skikkelse
; klassiker
EKSEMPLER
  • kunstens mestere
  • musikk av de gamle mestere
SITATER
  • forgyldte plader paa rammens nederste list angav mestrenes navne
     (Lys og Skygge 1908/nr. 11/16 Kristian F. Biller)
     | fra historien «Spøgelsesklownen»
  • mesteren selv er dessverre sjelden tilstede [i den bearbeidede form av «Orfeus i underverdenen»]
     (Morgenbladet 1933/98/4/6)
  • fru Martfeldt forskrev også verker af de nye [franske] mestere; særlig holdt hun av Maupassant
     (Hjalmar Christensen Den blinde gud 38 1925)
  • bildet var malt av en mester. Men alle mestere hadde sine spesielle teknikker som røpet dem fra bilde til bilde [og denne kunne ikke identifiseres]
  • don Luís de Góngora, gullalderdikteren, barokkens mester
     (Inger Elisabeth Hansen Blindsoner 7 2003)
5.2 
især idrett
 person som har vunnet et mesterskap (eller er den dyktigste innenfor en bestemt idrettsgren eller et bestemt geografisk område)
 | jf. sammensetninger som kretsmester, verdensmester
EKSEMPLER
  • hun er norsk mester i orientering
  • være olympisk mester
SITATER
  • Øyvind var mester i bakken
  • [NN] blev nordisk mester paa floret
     (Morgenbladet 1927/70/8/4)
  • han [ble] mester, fordi han hadde tre distanseseire
     (Dag Solstad Roman 1987 94 1987)
  • spøkefullt
     
    han [var] norsk mester i merkevaregjenkjennelse
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 242 2003)
UTTRYKK
regjerende mester
se regjere
muntlig, foreldet, tiltaleord
 herre av høyere samfunnslag
SITAT
  • – Goaften mester! hører jei … pludselig [slutter] Hansens venlie stemme utenfor [celledøren]. … – gonatt mester! – og slutteren slaar den lille smekk-luken i og gaar videre
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 223–224 1903)
kortspill
 siste runde før man slutter spillet, særlig i l'hombre
EKSEMPEL
  • nå går mesteren!
7.1 
i l’hombre
 siste bet i kassen som man spiller om før man slutter spillet