Det Norske Akademis Ordbok

sist

Likt stavede oppslagsord
sist 
adjektiv
BØYNINGsist
ETYMOLOGI
av norrønt adjektiv síðastr (jf. adverbet sist), opprinnelig superlativ av adverbet sið i betydningen 'sent'; samme ord som sid, beslektet med siden, silde og omsider
BETYDNING OG BRUK
1 
som hører til, utgjør det som kommer til slutt i en (ensartet) rekke
 | motsatt først
EKSEMPLER
  • bli nummer sist
  • desember er årets siste måned
  • gå i siste klasse
     | øverste
  • nest siste
     | se nest
SITATER
  • jeg [Gud] er den første, og jeg er den siste, det finnes ingen annen gud enn jeg
     (Jes 44,6)
     | grunnprinsippet, alfa og omega
  • [la meg] kysse dig endnu en gang, – den sidste
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 173 1877)
  • det sidste brev, jeg fik fra ham, var fra Australien
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 84 1888)
  • [hun] spiller de sidste takter af Danse macabre
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 75 1896)
  • [hun avfyrte] et sidste tilsvar
     (Jonas Lie Kommandørens døttre 12 1886)
  • lørdagen da de samledes … var den sidste september
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 270 1882)
  • «fuldstændig enig med sidste ærede taler,» sa jeg
     (Rocambole Pedersen Den forsvundne pølsemaker 117 1919)
UTTRYKK
første og siste gang
se første
1.1 
som utgjør, hører til det seneste avsnittet av noe
EKSEMPEL
  • siste del av forestillingen
SITATER
  • på sidste tiden
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 142)
  • denne anstalt gjaldt lige til det sidste for en dårekiste
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 177)
UTTRYKK
i det siste
 | nå sjelden på det siste
med substantivering
 i den seneste tid
1.2 
som gjelder, hører til avslutningen av noens liv eller av menneskenes liv på jorden (før dommedag)
SITATER
  • i de siste dager skal det komme vanskelige tider
     (2 Tim 3,1)
  • gøre sin største gerning i sin sidste stund!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 93 1872)
  • [den hederligste av alle menn] vilde jeg holde ham for til min sidste dag
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 60)
  • [de] plejer ham lige til det sidste
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 140 1886)
UTTRYKK
tro at ens siste stund/time er kommet
tro at man skal dø
  • plutselig blir [Queequeg i Moby Dick] syk og tror at hans siste time er kommet
     (Alf Larsen Den kongelige kunst 298 1948)
de siste ting
litterært, religion
 det som gjelder døden og livet etter døden
  • det er på ny en lære om de siste ting
     (Ronald Fangen Det nye liv 58 1935)
(ligge) på det siste
 | (ligge) på sitt siste
substantivert
 | (ligge) på dødsleiet
  • jeg vil lave jer en drik, som kan lette jer lidt på det sidste
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 92 1872)
  • tante Rina ligger på sit sidste!
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 164 1890)
  • syke ligger paa det sidste!
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 164 1925)
  • nu lå moster Jannike på sit sidste
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 168 1923)
  • jf.
     
    barnet er sykt i det siste
     (Arnulf Øverland Brød og vin 157 1924)
     | er dødssykt, ligger på dødsleiet
siste reis
se reis
noens siste vilje
se vilje
den siste olje
se olje
1.3 
substantivert
 som er blitt nevnt senest, etter en eller flere andre
SITAT
  • fru Holm, Anna og frøken Skære [sitter] på verandaen, de to første med håndarbejde, den sidste med en bog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 7 1873)
1.4 
som gir den endelige, avsluttede form eller gir, utgjør den absolutte avslutningen på noe
EKSEMPLER
  • ta en siste kontroll
  • ta et siste farvel
     | delta i noens begravelse
  • drive på til siste slutt
SITATER
  • er [saken] end for sidste domstol kommen
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 131 1873)
  • de kan give vore rettigheder og vor frihed det sidste stød
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 34 1874)
  • lægge sidste haand paa verket
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 346 1903)
     | avslutte verket
1.5 
om gang, frist, øyeblikk, varsel e.l.
 som er den (det) seneste det kan bli (være) tale om dersom ikke brudd (i forhandlinger e.l.) eller ulykke, katastrofe skal inntre
EKSEMPEL
  • siste frist
SITATER
UTTRYKK
i siste øyeblikk
like før noe (særlig ulykke e.l.) som tenkes inntruffet
  • mor og 4 barn reddet i siste øieblikk
     (Dagbladet 1933/189/12/6)
  • vi snappet [lommeboken] til oss i siste øyeblikk [med snøret] og den glade finner ble stående igjen med skammen og skuffelsen
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 84 1985)
  • så kommer brevet fra byretten, min ærede motpart hadde tatt ut stevning i siste øyeblikk før fristen gikk ut
     (Arild Linneberg Far og barn i moderlandet LBK 1997)
2 
alminnelig i tidsuttrykk (ved betegnelser for ukedagene i ubestemt form, slik at det kan oppfattes som adverb)
2.1 
nærmest foregående
; forrige
EKSEMPLER
  • siste uke
  • sist (sjelden siste) søndag
     | sagt på en søndag om den foregående
2.2 
nest siste (i motsetning til en nettopp forløpet dag eller årstid)
; forrige
EKSEMPEL
  • sist (sjelden siste) søndag
     | sagt de første par dager i uken om den nest foregående
2.2.1 
forleden
 | jf. forrige
EKSEMPEL
  • sist eller siste lørdag
     | sagt i slutten av uken som følger etter lørdagen
3 
som utgjør det avgjørende, bestemmende, endelige
SITAT
  • spøkefullt
     
    jeg er aldeles vis paa at jeg for [spille]daasen havde kunnet kjøbe den sidste gunst af hvilkensomhelst bondepige i Sætersdalen
     (Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 431)
UTTRYKK
(få) siste ord
 | (beholde) det siste ord
se ord
4 
substantivert
 som det senest kan bli tale om
; som det er minst mulighet for
EKSEMPLER
  • det er det siste de vil gjøre
  • han er den siste jeg ville mistenke
  • jeg skal være den siste til å benekte at …
SITAT
  • [han burde] være den sidste til at bebreide mig
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 207–208)
5 
nyeste
; mest moderne
EKSEMPEL
  • har du hørt siste nytt?
SITATER
  • adjunkten hørte til de sidste pædagoger som sa og skrev «barna»
     (Hans E. Kinck Vaarnætter 12 1901)
  • substantivert
     
    [lokalene] er utstyrt med det siste i enhver henseende
     (Aftenposten 1935/261/7/3)
UTTRYKK
siste skrik
se skrik
6 
som hører til, utgjør resten av noe (særlig av beholdning, forråd e.l.)
SITATER
7 
med mer eller mindre klar stedsbetydning
 bakerste
EKSEMPLER
  • vi satt i siste vogn i kortesjen
  • sitte på en av de siste benkene
  • den siste siden i en bok
  • siste stavelse i et ord
SITAT
UTTRYKK
siste par ut
se par
8 
overført, om kvalitet, dyktighet e.l.
 dårligst
; lavest
SITAT
  • mange som er de første, skal bli de siste, og de siste skal bli de første
     (Matt 19,30)
UTTRYKK
være den siste i klassen
 (uttrykket viser til at den svakeste eleven i eldre tid satt bakerst i klasserommet)
nå sjelden
 være svakeste elev i klassen
siste sort
se sort