lakke
verb
MODERAT BOKMÅLlakket, lakket, lakking 
preteritum
lakket
perfektum partisipp
lakket
verbalsubstantiv
lakking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[la`k:ə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt
hoppe (på ett ben)
; trippe
; hinke
EKSEMPEL
-
lakke på ett ben
UTTRYKK
lakke paradis
-
ungene hopper tau, lakker paradis – noe som likesom hører våren til(Agderposten 27.04.1955/4)
-
jf.lakke var det stedlige ordet for å hoppe paradis
-
plass til å kaste ball, hoppe strikk og lakke paradis(Grimstad Adressetidende 14.01.1997/9)
1.1
gå (uten hastverk, bedagelig)
; rusle
EKSEMPEL
-
«reven lakker til bondens gård» (lekevers)
SITATER
-
saa lakkede han ned af bakken med skræppen paa ryggen
-
jeg lakkede hidover i kvæld
-
han [hadde] lakket litt omkring i sine egne og andres huse
2
om tid, særlig brukt med formelt subjekt det
skride jevnt fremover
; li
; gå
SITATER
-
ak, Peer, det mod enden lakker
-
det begynder at lakke med dette året
-
eftersom dagene lakket og gik, blev han mer og mer hengiven
-
det lakket mot den andre sommeren
-
det lakket mot slutten av sommeren
-
fortellingen lakker mot sin avslutning
-
klokka lakket mot tre
UTTRYKK
lakke og li
skride jevnt fremover
-
så lakked og led det til krigens år i attenhundred og ni
-
nu lakker og lider det med Markus, nu stunder hans livsløp mot enden
-
Jesper [ringer på]. Så venter de. Det lakker og lir. Jesper ringer på igjen(Lars Saabye Christensen Byens spor. Ewald og Maj 65 2017)
det lakker til fant
se fant