tåke
verb
MODERAT BOKMÅLtåket, tåket, tåking 
preteritum
tåket
perfektum partisipp
tåket
verbalsubstantiv
tåking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tå:`kə]
ETYMOLOGI
til tåke (substantiv)
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
gjøre tåkete, uklar
SITAT
-
mandens øje taages atter
2
forsvinne, oppløse(s) som i tåke
; gjøre uklar
SITATER
-
et billede, som tiden havde taaget en smule til i hans erindring
-
vesper det ringer, i rødmende luft tonernes offerdamp taager og spredes
-
hvilke forestillinger man end bringer med, de vil tåge hen i selve synets naturmagt