Det Norske Akademis Ordbok

umulig

umulig 
adjektiv
UTTALE[umu:´li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av mulig; jf. middelnedertysk unmogelīk og norrønt úmǫguligr
BETYDNING OG BRUK
1 
som man ikke har evne, kraft eller makt til å gjennomføre, utføre, greie (i alminnelighet eller i en bestemt situasjon, under bestemte forhold)
; ugjørlig
; urealistisk
EKSEMPLER
  • det var umulig å se noe i mørket
  • nummeret er umulig å huske
  • jeg forlanger ikke det umulige
  • en umulig oppgave
SITATER
  • ingen ting er umulig for Gud
     (Luk 1,37)
  • De forlanger umulige ting, herr konsul
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 67 1877)
  • herregud, hvor det var plat umuligt for mig at holde mig oven vande
     (Knut Hamsun Sult 177 1890)
  • det umulige – det ligesom lokker og roper på en
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 122 1892)
  • jo mer hun tænkte, desto umuligere syntes det hende at finde en utvei
     (Sigrid Undset Kransen 286 1920)
  • hva skulle hun svare? Det var et umulig spørsmål
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
  • den første rørleggeren hadde gjort det umulig for bæsjen å finne frem dit den skulle der nede i betongen
     (Erlend Loe Doppler 27 2004)
UTTRYKK
gjøre det umulige mulig
 (jf. tysk das Unmögliche möglich machen)
utføre, greie det som i alminnelighet eller på forhånd regnes for ugjennomførlig
  • et lag som har visjoner og mål som peker framover mot noe som er større enn egeninteressen, kan gjøre det umulige mulig
     (Anne Enger Lahnstein Grønn dame, rød klut 417 2001)
fysisk umulig
se fysisk
2 
som (i alminnelighet eller ut fra forholdene) ikke kan tenkes å være tilfellet eller hende
; utenkelig
; utelukket
SITATER
  • det var umulig at blive vred paa ham
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 46)
  • jeg tror dog, du mistyder alt dette. Det er umuligt andet
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 157 1873)
  • flygtet? Løbet bort – med ham; Umuligt!
     (Henrik Ibsen Samfundets støtter 204 1877)
  • dette er ikke sandt, Osvald! Det er umuligt! Det kan ikke være så!
     (Henrik Ibsen Gengangere 156 1881)
  • enhver anden forklaring bør være umulig
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 227 1890)
  • det var ikke umulig at Lipp kunne bli hans kafé
     (Ola Bauer Magenta LBK 1997)
  • han må være der jentene er – å bli avskåret fra dem er en umulig tanke
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • dagsavisdrift uten statsstøtte er like umulig som et jordbruk uten melkesubsidier
     (Hans Petter Sjøli Mao, min Mao LBK 2005)
UTTRYKK
alle mulige og umulige
alle slag (av noe) i uensartet blanding (sannsynlige og usannsynlige, rimelige og urimelige e.l.)
; alle tenkelige og utenkelige
  • alle mulige og umulige ting
     | likt og ulikt
  • lete på alle mulige og umulige steder
  • skrive offentlig om alle mulige og umulige sager
     (Henrik Ibsen En folkefiende 72 1882)
  • figurerne i Bjørnsons senere bøger har det så forskrækkelig travlt med at bade til alle mulige og umulige tider på dagen og natten
     (Sigbjørn Obstfelder Efterladte arbejder 215 1903)
  • [han hadde] et snakketøi, som gik 20 mil i vagten paa alle mulige og umulige sprog
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 150 1916)
  • armer og bein peker i alle mulige og umulige retninger
     (Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2.1 
i uttrykk for at noe man ikke skulle tro var mulig, likevel er tilfellet
SITATER
  • den umuligste av jernbaner [var] ved århundreskiftet blitt hugget inn i norske klipper
     (Eystein Eggen Generalen LBK 1996)
  • jeg er kåt. Igjen. Umulig
     (Elin Rise Luremus LBK 2011)
2.2 
som adverb, særlig i setninger med kunne
 under ingen omstendigheter
; ikke på noen måte
; aldeles ikke
; absolutt ikke
EKSEMPEL
  • det kan umulig være sant
SITATER
  • nej, Lundestad, det kan jeg umuligt tro!
     (Henrik Ibsen De unges forbund 209 1874)
  • det kan jeg umuligt ha’e nogen begrundet formening om
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 100 1879)
  • det går umulig an nu længer at stå som ørkesløs tilskuer
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 18 1886)
  • jeg kunde da umulig by’ hende rent småborgerlige omgivelser
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 64 1890)
  • vor første pligt er mod mo’r, som umulig kan sidde hjemme alene
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 320)
  • jeg kan da umulig vite om dette er kjærlighet
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 9 1992)
3 
i høyeste grad ugunstig, vanskelig e.l.
; fortvilet
; håpløs
EKSEMPEL
  • en umulig situasjon
SITATER
  • somme tider får de øje på ham i et umuligt vejr ute på havet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker V 116)
  • [få] gjort det bedste ut av de umulige forholdene
     (Sigrid Undset Vaaren 328 1914)
  • nesten alle bøker han likte var nådeløse bøker som viste at livet var umulig
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 52 1992)
3.1 
(tvers igjennom) utjenlig, ubrukelig e.l.
EKSEMPEL
  • veiene var rent umulige i teleløsningen
3.2 
(i høyeste grad) feilfull, mangelfull e.l.
SITATER
3.3 
helt malplassert, meningsløs, urimelig e.l. (i en bestemt sammenheng eller situasjon)
SITATER
  • [de] tog kjæmpetag i de urørligste og umuligste gjenstande, forat redde
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 101 1882)
  • en umulig blanding af gammelt og ungt
     (Arne Garborg Trætte Mænd 23 1891)
4 
om person, levende vesen
4.1 
helt ukyndig, udyktig, uskikket eller ubrukelig (til, i noe)
SITATER
4.2 
som på grunn av spesielle forhold eller egenskaper (f.eks. uheldig opptreden, dårlige manerer) slett ikke passer, ikke blir godtatt (i en bestemt rolle, et bestemt miljø)
SITATER
  • et af de vigtigste partier [i operaen] var givet til … et menneske med et umuligt ydre for scenen
     (Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 137)
  • der er en omstændighed som gør Krogstad aldeles umulig i banken, så længe jeg står som direktør
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 90 1879)
  • holdt han idag en ubehagelig tale … saa gjorde han sig aldeles umulig
     (Alexander L. Kielland Fortuna 105 1884)
     | ødela han mulighetene sine, andres velvilje
  • [han] er da platterdings umulig i selskab
     (Sfinx Vi og Voreses 21 1899)
4.3 
uforbederlig
; håpløs
SITATER
  • hun [har] forkjølet sig for denne umulige Fastes skyld
     (Jonas Lie Faste Forland 207 1899)
  • du har ikke vært utenfor en dør på over åtte dager, du er umulig!
     (Nini Roll Anker Enken 197 1932)
4.4 
uforbederlig urimelig, umedgjørlig, vrang, ulydig, uoppdragen
EKSEMPEL
  • gjøre seg umulig
SITATER
  • du har en kone så umulig som jeg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VIII 194)
  • doven er du paa skolen, og umulig er du hjemme
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 20)
  • gutten var passelig umulig
     (Gunnar Larsen I sommer 22 1932)
     | uskikkelig, bortskjemt
  • Bastøy er en tvangsskole for umulige gutter
     (Tove Nilsen G for Georg 41 1997)