Det Norske Akademis Ordbok

utsone

utsone 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også utsoning
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 sone fullt ut
SITATER
  • ved kjærlighet og trofasthet utsones misgjerning
     (Ordsp 16,6; 2011: med godhet og troskap blir skyld sonet)
  • sjelden, refleksivt
     
    aanden forsoner, udsoner sig selv
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 511)
  • min brøde vil jeg udsone
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 234)
1.1 
sjelden
 avsone
SITAT
  • klokken 8 skal jeg vandre i fængsel igjen for aa utsone den mulkt på 400 kroner som jeg ble idømt sammen me arresten, og som jei selvfølgeli ikke kan betale
     (Hans Jæger Fængsel og Fortvilelse 266 1903)
i adjektivisk perfektum partisipp
 
utsonet
 sjelden
 som har sonet sine synder
; salig
SITATER
  • [innlede i himmelen Cortez og Pizarro] blandt jublende udsonte
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I 254)
  • lad os saa faa gaa udsonede til et nyt liv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 293 1884)
UTTRYKK
utsone (seg) med
bli forsonet, forliket
  • [guttene var] utsonet med hverandre
     (Sigrid Undset Madame Dorthea 282 1939)