Det Norske Akademis Ordbok

irriterende

98 treff

  • overklassefølelse

    substantiv følelse av å tilhøre overklassen ...
  • fillebånd

    substantiv elendig, irriterende bånd ...
  • irr

    adjektiv irriterende, irritert ...
  • bigift

    substantiv sterkt irriterende væske som sprøytes fra biens giftkjertel gjennom brodden når bien stikker, stoff som er drepende eller skadelig for bier ...
  • irritere

    verb virke på (organisme, del av organisme) slik at det oppstår en reaksjon (sårhet, rødhet e.l.), ergresom skaper irritasjon, ergrelse ...
  • irritasjonshoste

    substantiv hoste som skyldes innånding av irriterende stoffer jf. irritasjonsbronkitt ...
  • traktoregg

    substantiv rundballe ...
  • tjon

    substantiv plagsomt, anstrengende arbeid, gjenstand, ting som virker irriterende eller skjemmende, person (eller dyr) som virker irriterende (især ved sin dumhet, klossethet eller vrangh...
  • irritasjonsbronkitt

    substantiv bronkitt som skyldes innånding av irriterende stoffer jf. irritasjonshoste ...
  • sprettoppvindu

    substantiv popup-vindu ...
  • halvtfullbåren

    adjektiv som er halvt, halvveis fullbåren, fullbyrdet ...
  • irritasjonsmoment

    substantiv enkeltsak, del (av en sak) som virker irriterende ...
  • enerverende

    adjektiv som går en på nervene ...
  • kloramin

    substantiv hvitt til gulhvitt pulver som når det løses i vann, frigjør desinfiserende (og etsende) klorgass, brukt som desinfeksjonsmiddel ...
  • enervere

    verb virke uheldig, skadelig, irriterende (på) ...
  • sutren

    substantiv sutring ...
  • CS-gass

    substantiv irriterende gass brukt bl.a. til opprørskontroll ...
  • fandensmakt

    substantiv fandenskap ...
  • fillebikkje

    substantiv elendig, irriterende bikkje ...
  • selskapssyk

    adjektiv syk etter selskap ...
  • avlyse

    verb avlese, oppheve berammelsen av, innbydelsen til ...
  • kontakteksem

    substantiv betennelse i øvre del av huden fremkalt av kontakt ned irriterende stoff eller forbindelse som forårsaker allergi, f.eks. nikkel ...
  • forargelig

    adjektiv som vekker eller er egnet til å vekke forargelse ...
  • tjat

    substantiv irriterende, vedvarende skravling ...
  • beiskelig

    adjektiv besk, fæl ...
  • friskfyraktig

    adjektiv (overdrevent) freidig, ubekymret og lystig ...
  • overforklare

    verb (analysere og) forklare (noe) for mye, mer enn det som er formålstjenlig ...
  • tjate

    verb skravle (uopphørlig på en trettende, irriterende måte) ...
  • fluehull

    substantiv hull som flue (eller annet insekt) har laget i skinn eller hud, avsidesliggende, kjedelig, uinteressant sted (fullt av fluer eller andre irriterende insekter) jf. hull ...
  • anmassende

    adjektiv som trenger seg på ...
  • eviggrønn

    adjektiv som er grønn hele året jf. vintergrønn ...
  • gnålete

    adjektiv som gnåler, irriterende ...
  • kverulant

    adjektiv som stadig kverulerer ...
  • lebensvekker

    substantiv apparat som lager små stikk i huden hvor det gnis inn en irriterende olje, brukt som stimulerende middel ...
  • blasfemiker

    substantiv person som bedriver blasfemi ...
  • mistenksomhet

    substantiv det å være mistenksom ...
  • trivia

    substantiv banal, dagligdags informasjon, (uvesentlige) fakta og opplysninger (av typen det gjerne spørres om i quiz) ...
  • monologisk

    adjektiv som består av monolog(er), som kommuniserer i form av monolog(er) ...
  • respawne

    verb oppstå, dukke opp på ny (fra intet), la oppstå, dukke opp på ny (fra intet) ...
  • spionere

    verb arbeide som spion, være spionse seg forsiktig speidende om ...
  • søppelpost

    substantiv reklame eller andre forespørsler med økonomisk motiv som masseutsendes på e-post til folk som ikke har bedt om å det ...
  • ordgyteri

    substantiv det å bruke en overflod av ord ...
  • lillesøster

    substantiv yngre søster, til forskjell fra storesøster, jf. søster og lillebror ...
  • belest

    adjektiv som har lest mye og derfor er kunnskapsrik ...
  • egen

    adjektiv original, (irriterende) sta ...
  • spissfindig

    adjektiv som har eller viser særegen evne til å finne små, uvesentlige ulikheter mellom nærstående begreper jf. sofistisk ...
  • sendrektig

    adjektiv sen og treg, tregt ...
  • sample

    verb foreta en sampling, jf. sampel, foreta en sampling, punktprøving, gjenbruke (musikk eller annen lyd) ved å sette (den) inn i en ny sammenheng ...
  • ergerlig

    adjektiv som skaper ergrelse, som opplever eller gir uttrykk for ergrelsesom ergrer seg, som vitner om et slikt sinnelag ...
  • fjernhet

    substantiv det å være fjernt, langt borte fra (noe), det å være fjern, fraværende, noe som ligger fjernt ...
  • lespe

    verb snakke, artikulere med tungespissen (for) langt frem, slik at s-lyden blir hvislende, jf. kleise, tale tilgjort, affektert hvislende, innsmigrende, frembringe hvislende lyd ...
  • provokasjon

    substantiv oppfordring til motpart i rettssak om å fremkomme med erklæring, opplysning eller bevis, det å provosere, provoserende handling eller uttalelse, tilskyndelse til ...
  • perpendikkel

    substantiv pendel i vegg-, taffel- eller slagur, avstikkende eller irriterende person ...
  • særhet

    substantiv særegenhet, det å være sær, rar ...
  • backlash

    substantiv brå bevegelse bakover, især tilbakeslag når det går for mye snøre av snellen, jf. backlashfri, sterk reaksjon i samfunnet, særlig mot en politisk...
  • brekning

    substantiv oppkastanfall, det å brekke, bryte ...
  • fandenskap

    substantiv djevelskap, djevelskap ...
  • kråketå

    substantiv tå på kråkefot, utydelig håndskrift ...
  • maktstjele

    verb berøve kraft (energi, mot, evne) ...
  • fornødenhet

    substantiv nødvendighet, avføring det man trenger (til livets opphold) jf. livsfornødenhet ...
  • avkle

    verb kle av, blotte ...
  • djevelskap

    substantiv djevelskhet, djevler og andre onde makter, ondsinnede, plagsomme eller motbydelige personer (eller vesener)noe farlig, skadelig, ubehagelig eller irriterende ...
  • dra-til-tryne

    substantiv irriterende ansikt (som man får lys til å slå kraftig til), provoserende person (som man får lyst til å slå kraftig til) ...
  • innkassere

    verb oppkreve og ta imot betaling for (fordring, tilgodehavende, kontingent e.l.), særlig på vegne av andre, ta imot, ta til inntekt (noe man mener man har full rett til, full...
  • utfoldelse

    substantiv det å utfolde(s), utfolde seg ...
  • gnom

    substantiv liten jordånd, svært liten personperson med snever verdensanskuelse, beskjeden mental utrustning e.l., (irriterende) dust ...
  • prektig

    adjektiv som utmerker seg ved prakt eller kostbarhet, av utmerket kvalitet, moralsk, karaktermessig utmerket(irriterende) uklanderlig ...
  • utålelig

    adjektiv som man ikke kan tåle, sterkt ubehagelig ...
  • verbal

    adjektiv som består av eller gjelder talte eller skrevne ord, som får uttrykk i, er formet i, formidles gjennom (talt eller skrevet, trykt) ord, ordflink jf. leksikalsk, som h&osla...
  • fortærende

    adjektiv ødeleggende, svært ergerlig, harmelig, irriterende e.l. svært ...
  • herk

    substantiv noe som er dårlig utført, noe som er plagsomt, irriterende, noe som er omstendelig, tungvint eller vanskelig, tåpelig snakk foraktelig flokk, gruppe, flokk ...
  • usalig

    adjektiv ikke salig, ulykkebringendeulykksalig ...
  • oppsikt

    substantiv oppsyn, (sterk) oppmerksomhet fra allmennheten ...
  • hederlig

    adjektiv (høyt) ansett, som tjener noen til ære, redelig, skikkelig ...
  • hurra

    interjeksjon hipp, hipp hurra!, ikke være noe/mye å rope hurra for ...
  • jævel

    substantiv djevelen, ondskapsfullt, listig, foraktelig eller irriterende menneske (eller dyr), ussel, ynkverdig person (eller dyr) fæl ...
  • utrivelig

    adjektiv som ikke vil trives, uelskverdig, som man ikke kan trives ilite hyggelig, koselig, plagsom ...
  • ugudelig

    adjektiv som viser eller vitner om mangel på gudstro, gudsfrykt og på respekt for religiøse bud, jf. gudløs, vantro, ukristelig, gudsforgåen, (irriterende) ov...
  • ur

    substantiv innretning, apparat som måler og registrerer tiden, og som (ved hjelp av visere og tall på en skive eller ved hjelp av tall på et display) angir hva klokken er, jf....
  • blære

    substantiv liten luftboble, gassboble i væske, maling, glass e.l., tomrom i støpt metall etter små luftansamlinger i godset flyteblære hos visse tangarter, væskef...
  • forarge

    verb forlede til (å gjøre) noe dårlig, vekke sterk ergrelse eller anstøt hos (noen)svært indignert, oppbragkt, fortørnet, som ergrer ...
  • evinnelig

    adjektiv som er uten tidsmessig grense, som forekommer så hyppig eller er så utbredt at det er irriterende eller trettendesvært ...
  • flamme

    substantiv strøm av lysende og brennende gass som viser seg ved forbrenning av visse stoffer, lys(skinn) som ligner en flamme, sterk følelse av begeistring, lidenskap, engasjeme...
  • vemmelig

    adjektiv fysisk motbydelig, vammel, fuktig, kaldt, regnfullt o.l. sterkt utiltalende i vesen eller oppførsel, som virker frastøtende på grunn av utseendet (som tyder p&arin...
  • seig

    adjektiv som er av klebrig konsistens (og flyter eller drypper langsomt), som er myk og bøyelig og lar seg strekke, bøye, presse eller bearbeide på annen måte uten l...
  • fjær

    substantiv hornet overhudsorgan hos fugl, fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand, jf. fjærdyne, dekke, samling av fj&ae...
  • marg

    substantiv mykt vev i det indre av knokler og i ryggraden, jf. benmarg, ryggmarg, kjerne, ensartet vev i midten av en stengel, stamme eller rot, indre del av et organ, når den er tydelig ...
  • dum

    adjektiv ugjennomsiktig, som har svekket synsevne som har svekket hørsel, jf. dumhørt, som har eller vitner om liten forstand, godtroende, lite fremsynt, desorientert, forstyrre...
  • vesen

    substantiv (innerste) egenart, egentlige natur, måte å være eller oppføre seg på, måte å leve på jf. karakter, levende skapning, individ st&arin...
  • ille

    adverb, adjektiv ubehagelig, ondt, fælt, dårlig, nedslått, overordentlig, dårlig jf. ill ...
  • rød

    adjektiv som har farge som mer eller mindre ligner blodets (og den del av lysspekteret som avbøyes minst når lys brytes i et prisme), rødbrun, som betegnelse for kobberets ...
  • langt

    adverb vidt, langt fra, på langt nær, være like langt, så langt langvarig, i høy gradmed stor margin ...
  • død

    adjektiv som har opphørt å leve, som har mistet livet på voldsom måte, livløs, som det ikke lenger er liv i, dødelig som har mistet følelse og bev...
  • fanden

    substantiv djevelen, djevel, jf. haltefanden, ond, ondskapsfull, vrang personperson jf. djevel ...
  • fot

    substantiv ytterste del av den kroppsdelen hos menneske eller dyr som brukes til å gå med, denne kroppsdelen til og med låret, tilstand, nederste del av en strømpe (sjel...
  • skulle

    verb (modalt hjelpeverb) være forpliktet til, være pålagt, tilsvarer oftest burde, være (skjebne)bestemt til, være nødt til være i ferd med (særlig som f&o...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...
  • adverb på den måte, så som, og så videre, og så fremdeles så gud, så menn, så min santenslik som forholdene er, under alle omstendigheter s...

Viser treff 1 til 98 av 98 totalt