Det Norske Akademis Ordbok

irritere

irritere 
verb
BØYNINGirriterte, irritert, irritering
UTTALE[irite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin irritare; jf. fransk irriter, tysk irritieren
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig medisin
 virke på (organisme, del av organisme) slik at det oppstår en reaksjon (sårhet, rødhet e.l.)
EKSEMPLER
  • irriterende stoffer
  • irritert hud
SITATER
  • [plantefettet] indeholder syrer som irriterer slimhinderne i maven og svelget
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet II 22 1897)
  • tarmen har vært vant til å få masse fiber (kli) som irriterer
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • ikke bruk såpe på penishodet, da det kan tørke ut og irritere huden
     (Nina Brochmann og Ellen Støkken Dahl Gutteboka 69 2021)
2 
ergre
; harme
SITATER
  • [han] le’r irriteret
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 109 1899)
  • de er irritert over den måte regjeringen optrådte på
     (Aftenposten 1933/124/1/1–3)
  • irritere og plage de 90 procent av lytterne med partiprivat agitasjon
     (Morgenbladet 1934/62/4/1)
  • de irriterte brevene den såkalte alvorlige musikken framkalte hos radiolytterne
     (Børre Qvamme Musikk 9 1944)
  • Edgar sier alltid «knipe» når han skal si knippe, det irriterer meg
     (Matias Faldbakken The Hills 154 2017)
2.1 
i presens partisipp
 
irriterende
 som skaper irritasjon, ergrelse
SITATER
  • [du er] irriterende med din mistænksomhed
     (Alexander L. Kielland Fortuna 15 1884)
  • Gros luktesans har for øvrig alltid vært irriterende skarp
     (Arne Olav Brundtland Fortsatt gift med Gro LBK 2003)
  • hun er irriterende sårbar
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)