Det Norske Akademis Ordbok

avkle

avkle 
verb
BØYNINGavkledning
BETYDNING OG BRUK
1 
mest i perfektum partisipp og som verbalsubstantiv
 kle av
EKSEMPEL
  • han var helt avkledd
SITATER
  • hun havde netop faaet Tom afklædt
     (Alexander L. Kielland Samlede værker I (Mindeutgave) 227)
  • kommandørinden var kommen fra afklædningen
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VI 190)
  • der sad godseieren halvt afklædt i det flakkende lysskin og lyttede
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/14 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
2 
overført, mest i perfektum partisipp
 blotte
; ribbe (for)
; avdekke
SITATER
  • poetisk
     
    taagehyllet, afklædt lund
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 8)
  • det gjaldt at faa barkskibet afklædt for sejl
     (Jonas Lie Gaa paa! 230 1882)
  • [du jager ham bort,] helt afklædt al den ære, han har stjaalet sig til i dette hus
     (Jonas Lie Samlede Digterverker IX 386)
  • Randulf smiler et lite, irriterende, avkledende smil, skrekkelig forståelsesfull
     (Odd Eidem Uten fane 234 1939)
  • hun gjenkjente det spydige smilet og følte seg utrygg igjen, avslørt og avkledd, utlevert
     (Knut Faldbakken Alt hva hjertet begjærer LBK 1999)
  • råheten blir den kraft som avkler, som skreller bort alt velment, velskrevet, alt klokt og alt dypt
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
UTTRYKK
avkledd alle fraser
når man ser bort fra (de tomme) frasene