Det Norske Akademis Ordbok

ugudelig

ugudelig 
adjektiv
UTTALE[ugu:´d(ə)li]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet med prefikset u- av gudelig
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig bibelspråk, religion
 som viser eller vitner om mangel på gudstro, gudsfrykt og på respekt for religiøse bud
; ugudfryktig
 | jf. gudløs, vantro, ukristelig
SITATER
  • Herren er langt borte fra de ugudelige, men de rettferdiges bønn hører han
     (Ordsp 15,29; 2011: de urettferdige)
  • substantivert
     
    de ugudelige gleder seg et øyeblikk
     (Job 20,5)
  • den som sier. ‘Din ugudelige narr!’ [til sin bror] skal være skyldig til helvetes ild
     (Matt 5,22)
  • Herren selv vil indløse hans ord paa den ugudelige slægt!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 225)
  • [jeg påsier deg] ved ugudelige kunster at have daaret min søn
     (Henrik Ibsen Samlede verker III 230)
     | djevelske kunster, trolldomskunster
  • en sånn ugudelig demon
     (Aksel Sandemose Eventyret fra kong Rhascall den syttendes tid om en palmegrønn øy 49 1950)
UTTRYKK
den ugudelige har mange plager
se plage
de ugudelige skal ha bermen
se berme
2 
nå sjelden
 gudsforgåen
; ryggesløs
; forvorpen
SITATER
2.1 
som forsterkende adverb
SITATER
3 
(irriterende) overdreven
; syndig
; ukristelig
SITATER
4 
voldsom, overveldende, grenseløs (i omfang, mengde eller grad)
EKSEMPLER
  • en ugudelig masse penger
  • et ugudelig spetakkel
SITAT
  • det lugtet saa ugudelig liflig av sjø og tare
     (Sigrid Undset Husfrue 228 1921)