evinnelig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLevinnelig 
nøytrum
evinnelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[evi´n:(ə)li], [evi´nd(ə)li]
VARIANTevindelig
ETYMOLOGI
dansk form evindelig, av gammeldansk ewinnelic,
tilsvarer trolig norrønt æfinligr, til en fellesgermansk rot med betydningen 'tid'; jf. evig
BETYDNING OG BRUK
1
religion, bare predikativt og som adverb
som er uten tidsmessig grense
; evig
SITATER
-
alt hvad Gud gjør, det skal være evindelig(Fork 3,14 eldre oversettelse; 1930: det varer evig; 2011: står gjennom alle tider)
-
Herrens ord blir evindelig(1 Pet 1,25; 2011: varer til evig tid)
-
evindeligt være korset pris og ære
2
som forekommer så hyppig eller er så utbredt at det er
irriterende eller trettende
SITATER
-
dette evindelige regnvejr
-
[folk håpet på] at krigen ikke kunde vare evindelig
-
den evindelige madam Lind som trætted og pinte hende(Amalie Skram Samlede Værker II 301)
-
bikjerne [ville ikke] have en bid mere af den evindelige tørfisk
-
den evinnelige humørløsheten
-
Georg gliste og fisket den evinnelige kortstokken sin frem fra lommen(Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
-
faren satt inne i stua og leste i de evinnelige krigsbøkene sine(Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
-
[han strittet] imot når det gjaldt alt fra det evinnelige juletreet … til julerengjøring(Nina Lykke Full spredning 227 2019)
UTTRYKK
i det evinnelige
uten slutt eller stans
-
hun for ud og ind i det evindelige
-
landet som klaget og klaget i det evinnelige(Bertrand Besigye Svastikastjernen 71 2004)
2.1
forsterkende, muntlig
svært
; veldig
SITATER
-
«hvad i fandens skind og been er det, du staar der borte i vinduet og glaner og gloer efter saa evig og evindelig da?» sagde manden hendes
-
hun kom med en evindelig lang stang som hun skulle nå opp til de øverste vinduene med
-
hva er vitsen med å se så evinnelig svart og trist og stygg ut?