Det Norske Akademis Ordbok

evinnelig

evinnelig 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLevinnelig
nøytrum
evinnelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[evi´n:(ə)li], [evi´nd(ə)li]Uttale-veiledning
VARIANTevindelig
ETYMOLOGI
dansk form evindelig, av gammeldansk ewinnelic, tilsvarer trolig norrønt æfinligr, til en fellesgermansk rot med betydningen 'tid'; jf. evig
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk eller litterært; bare predikativt og som adverb
 som er uten tidsmessig grense
; evig
SITATER
  • [Herren vår Gud] kommer evindelig sin pakt i hu
     (Sal 105,8; 2011: husker sin pakt til evig tid)
  • alt hvad Gud gjør, det skal være evindelig
     (Fork 3,14 eldre oversettelse; 1930: det varer evig; 2011: står gjennom alle tider)
  • Herrens ord blir evindelig
     (1 Pet 1,25; 2011: varer til evig tid)
  • evindeligt være korset pris og ære
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 11 1873)
  • det er ingen fremtid i å bli her evindelig
     (Ole Paus Pauspoeten 68 2020)
     | i visen «Fanden i tårnet»
2 
som forekommer så hyppig eller er så utbredt at det er irriterende eller trettende
SITATER
  • dette evindelige regnvejr
     (Henrik Ibsen Gengangere 67 1881)
  • den evindelige madam Lind som trætted og pinte hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 301)
  • bikjerne [ville ikke] have en bid mere af den evindelige tørfisk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 479 1903)
  • man havde ikke disse evindelige aviserne den gang, til at bringe meldinger om det aller mindste småtteri …, og denne velsignede politiken var enda ikke opfundet
     (Ivar Kleiven Brev til Decorah-Posten 45 1994)
  • [folk håpet på] at krigen ikke kunde vare evindelig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 192)
  • den evinnelige humørløsheten
     (Tor Ulven Avløsning 129 1993)
  • Georg gliste og fisket den evinnelige kortstokken sin frem fra lommen
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • når det skumrer, er tiden inne … til nok et evinnelig risfat
     (Åsne Seierstad Bokhandleren i Kabul 141 2002)
  • faren satt inne i stua og leste i de evinnelige krigsbøkene sine
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • [han strittet] imot når det gjaldt alt fra det evinnelige juletreet … til julerengjøring
     (Nina Lykke Full spredning 227 2019)
  • han bør droppe den evinnelige coladrikkingen selv, voksne mannen, særlig med tanke på den begynnende magen
     (Hilde Rød-Larsen I Pantalones hus 19 2024)
UTTRYKK
i det evinnelige
uten slutt eller stans
; i det uendelige
  • hun for ud og ind i det evindelige
     (Thomas Krag Ada Wilde 201 1896)
  • landet som klaget og klaget i det evinnelige
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 71 2004)
2.1 
forsterkende, muntlig
 svært
; veldig
SITATER
  • «hvad i fandens skind og been er det, du staar der borte i vinduet og glaner og gloer efter saa evig og evindelig da?» sagde manden hendes
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 271)
  • hun kom med en evindelig lang stang som hun skulle nå opp til de øverste vinduene med
     (Lise Børsum Fange i Ravensbrück 181 1946)
  • hva er vitsen med å se så evinnelig svart og trist og stygg ut?
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)