Det Norske Akademis Ordbok

evinnelig

evinnelig 
adjektiv
BØYNINGevinnelig
UTTALE[evi´n:(ə)li], [evi´nd(ə)li]Uttale-veiledning
VARIANTevindelig
ETYMOLOGI
dansk form evindelig, av gammeldansk ewinnelic, tilsvarer trolig norrønt æfinligr, til en fellesgermansk rot med betydningen 'tid'; jf. evig
BETYDNING OG BRUK
1 
religion, bare predikativt og som adverb
 som er uten tidsmessig grense
; evig
SITATER
  • alt hvad Gud gjør, det skal være evindelig
     (Fork 3,14 eldre oversettelse; 1930: det varer evig; 2011: står gjennom alle tider)
  • Herrens ord blir evindelig
     (1 Pet 1,25; 2011: varer til evig tid)
  • evindeligt være korset pris og ære
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 11 1873)
2 
som forekommer så hyppig eller er så utbredt at det er irriterende eller trettende
SITATER
  • dette evindelige regnvejr
     (Henrik Ibsen Gengangere 67 1881)
  • [folk håpet på] at krigen ikke kunde vare evindelig
     (Tryggve Andersen Samlede fortællinger I 192)
  • den evindelige madam Lind som trætted og pinte hende
     (Amalie Skram Samlede Værker II 301)
  • bikjerne [ville ikke] have en bid mere af den evindelige tørfisk
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 479 1903)
  • den evinnelige humørløsheten
     (Tor Ulven Avløsning 129 1993)
  • Georg gliste og fisket den evinnelige kortstokken sin frem fra lommen
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • faren satt inne i stua og leste i de evinnelige krigsbøkene sine
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
  • [han strittet] imot når det gjaldt alt fra det evinnelige juletreet … til julerengjøring
     (Nina Lykke Full spredning 227 2019)
UTTRYKK
i det evinnelige
uten slutt eller stans
; i det uendelige
  • hun for ud og ind i det evindelige
     (Thomas Krag Ada Wilde 201 1896)
  • landet som klaget og klaget i det evinnelige
     (Bertrand Besigye Svastikastjernen 71 2004)
2.1 
forsterkende, muntlig
 svært
; veldig
SITATER
  • «hvad i fandens skind og been er det, du staar der borte i vinduet og glaner og gloer efter saa evig og evindelig da?» sagde manden hendes
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 271)
  • hun kom med en evindelig lang stang som hun skulle nå opp til de øverste vinduene med
     (Lise Børsum Fange i Ravensbrück 181 1946)
  • hva er vitsen med å se så evinnelig svart og trist og stygg ut?
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)