jævel - Det Norske Akademis ordbok

jævel

substantiv

BØYNINGen; jævelen, jævler

UTTALE[jæ:`v(ə)l]

ETYMOLOGI

samme ord som djevel og dævel

BETYDNING OG BRUK

i bestemt form entall

jævelen

muntlig eller dialektalt

djevelen

SITAT

heksene ble jo brent levende etter å ha tilstått under tortur [at de] hadde «hatt seg» med jævelen

(Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)

i omtale av eller tiltale til person eller dyr, muntlig eller dialektalt

ondskapsfullt, listig, foraktelig eller irriterende menneske (eller dyr)

; djevel

EKSEMPEL

SITATER

hva vedkom yankees og gule jævler ham?

(Vigdis Stokkelien Den siste prøven 100 1968)
en langhåret jævel som røyker hasj

(Glåmdalen 1969/258/8/7)
de uniformerte jævlene

(Torborg Nedreaas Det dumme hjertet 190 1976)
jeg makter ikke å stå her og presentere meg for en flokk sure jævler

(Ingvar Ambjørnsen 23-salen 67 1981)
de rike jævlene kjører i raserfart i BMW-ene sine, og vi sitter i Ladaen og ser på

(Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
spøkefullt

jeg elsker han jævelen der, vi har loka sammen siden barndommen, as, brur

(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 98 2020)

| jf. loke og bror
de jæverne er deppa bare fordi det er kult å være deppa!

(Gulraiz Sharif Hør herʾa! 58 2020)

UTTRYKK

være en jævel til/i

være svært god til

; være en kløpper i

han er jo en jævel til å resonnere og kalkulere og kverulere, ikke sant?

(Marita Liabø Han liker meg LBK 2001)
han var en jævel i kortspill

(Nikolaj Frobenius Andre steder LBK 2001)

2.1

ussel, ynkverdig person (eller dyr)

EKSEMPEL

brukt adjektivisk i genitiv

jævels

muntlig eller dialektalt

fæl

; jævla

SITATER

denne jævels banen

(Bjørn Rongen I jøkulens skygge 96 1957)
folk holder seg visst inne i dette jævels griseværet

(Erling Pedersen Rottenes konge 44 1972)