Det Norske Akademis Ordbok

irr

Likt stavede oppslagsord
irr 
adjektiv
UTTALE[ir:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
forkortet form av henholdsvis irriterende (presens partisipp av irritere), og irritert (perfektum partisipp av irritere)
BETYDNING OG BRUK
1 
muntlig
 irriterende
SITAT
  • Matias har været sjukt irr i hele dag
     (Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 9 2015)
2 
muntlig
 irritert
SITAT
  • trynet til mamma forandra seg til skikkelig irr med rynker og jeg så hun tenkte: faen heller, de alltid skal krangle og bråke
     (Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 12 2015)