Det Norske Akademis Ordbok

verbal

Likt stavede oppslagsord
verbal 
adjektiv
BØYNINGverbalt
UTTALE[værba:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin verbalis, til verbum 'ord'; se verb, ord
BETYDNING OG BRUK
1 
språkvitenskap
 som består av eller gjelder talte eller skrevne ord
 | jf. leksikalsk
UTTRYKK
verbale lån
lån av enkeltord, særlig fra én tekst eller versjon til en annen
1.1 
som får uttrykk i, er formet i, formidles gjennom (talt eller skrevet, trykt) ord
SITATER
  • gi verbalt uttrykk for den høiere matematikks rent abstrakte tenkning
     (Samtiden 1952/24 Arnulf Øverland)
  • verbale krænkelser
     (Kristofer Kristofersen Ravnekrok-Billeder 177 1891)
  • storparten av det såkalte verbale program [i kringkastingen] kan samles i rubrikken foredrag og kåserier
     (Dagbladet 1950/51/4/2)
  • verbale poster i [kringkastingsprogram]
     (Aftenposten 1955/100/2/1)
  • et verbalt slagsmål
     (Dagbladet 1969/5472/1)
  • Høyres verbale forslag i forbindelse med langtidsbudsjettbehandlingen
     (Akershus Amtstidende 19.06.1992/6)
     | jf. verbalforslag
  • det hendte stadig at Emma kom med verbale angrep på Ole, inne i hodet sitt
     (Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
verbale injurier
jus
 injurier fremsatt i tale eller skrift
1.2 
ordflink
; talefør
EKSEMPEL
  • verbale barn
2 
språkvitenskap
 som hører til, gjelder verb
EKSEMPLER
  • det verbale bøyningssystemet
  • et perfektum partisipp med verbal funksjon
UTTRYKK
verbal stil
stil hvor verb utgjør en forholdsvis stor del av ordforrådet