verbal
adjektiv
MODERAT BOKMÅLverbalt 
nøytrum
verbalt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[værba:´l]
BETYDNING OG BRUK
1
språkvitenskap
som består av eller gjelder talte eller skrevne ord
| jf. leksikalsk
UTTRYKK
verbale lån
lån av enkeltord, særlig fra én tekst eller versjon til
en annen
1.1
som får uttrykk i, er formet i, formidles gjennom (talt
eller skrevet, trykt) ord
SITATER
-
gi verbalt uttrykk for den høiere matematikks rent abstrakte tenkning(Samtiden 1952/24 Arnulf Øverland)
-
verbale krænkelser
-
storparten av det såkalte verbale program [i kringkastingen] kan samles i rubrikken foredrag og kåserier(Dagbladet 1950/51/4/2)
-
verbale poster i [kringkastingsprogram](Aftenposten 1955/100/2/1)
-
et verbalt slagsmål(Dagbladet 1969/5472/1)
-
Høyres verbale forslag i forbindelse med langtidsbudsjettbehandlingen(Akershus Amtstidende 19.06.1992/6)| jf. verbalforslag
-
det hendte stadig at Emma kom med verbale angrep på Ole, inne i hodet sitt(Mette Anthun og Kari Birkeland Emmas avec LBK 2012)
UTTRYKK
verbale injurier
jus
injurier fremsatt i tale eller skrift
1.2
ordflink
; talefør
EKSEMPEL
-
verbale barn
SITAT
-
Halvor er like verbal som meg, like belest, like irriterende opptatt av faglige spissfindigheter og den riktige måten å uttrykke dem på(Jan Grue Hvis jeg faller 28 2021)
2
språkvitenskap
som hører til, gjelder verb
EKSEMPLER
-
det verbale bøyningssystemet
-
et perfektum partisipp med verbal funksjon
UTTRYKK
verbal stil
stil hvor verb utgjør en forholdsvis stor del av ordforrådet