Det Norske Akademis Ordbok

forarge

forarge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLforarget, forarget, forargelse
preteritum
forarget
perfektum partisipp
forarget
verbalsubstantiv
forargelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fåra´rgə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk vorargen 'forringe, forderve; bakvaske, ergre'; jf. tysk verargen
BETYDNING OG BRUK
1 
bibelspråk, foreldet
 forlede til (å gjøre) noe dårlig
; forføre, friste til villfarelse eller synd
SITATER
  • men hvo som forarger een av disse smaa, som tror paa mig [Jesus], ham var det bedre, at der var hængt en møllesten om hans hals
     (Matt 18,6 eldre oversettelse; 2011: lokker til fall)
  • forarger dig øjet, så slå det ud
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 78)
2 
vekke sterk ergrelse eller anstøt hos (noen)
; krenke sterkt
EKSEMPEL
  • forarge det gode borgerskap
SITATER
  • en bør jo ikke forarge næsten
     (Gabriel Scott Kilden 102 1918)
  • han havde forarget og støtt fra sig alle
     (Bernt Lie Mot Overmagt 270 1907)
  • meget forelsket maa De være, hvis den art kjendsgjerninger forarger Dem
     (Arne Garborg Trætte Mænd 175 1891)
  • en sterkt frisinnet mann som satte mye inn på å forarge borgerligheten
     (Tore Rem Født til frihet 304 2010)
  • i passiv
     
    i denne nat skal I alle forarges paa mig [Jesus]
     (Matt 26,31 eldre oversettelse; 2011: vende dere bort fra)
  • i passiv
     
    [hun] forargedes … over pleiedatterens uskjønne væsen
     (Bernt Lie Mot Overmagt 60 1907)
  • refleksivt
     
    [jeg] hørte kvinnene gremme og forarge seg over partiledelsen som fremdeles hentet inn folk for å presse dem i direktivsaken
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
2.1 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
forarget
 svært indignert, oppbragkt, fortørnet
EKSEMPLER
  • være moralsk forarget
  • sende noen et forarget blikk
  • stirre forarget på noen
  • han ble forarget over all oppmerksomheten
SITATER
  • [han var] forarget over, at hun havde tillatt sig … at tilrope ham paa en saa upassende maate
     (Bernt Lie Mot Overmagt 61 1907)
  • du aper og aper! svarer Barbro forarget
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 191 1917)
  • morbror Sivert hadde hørt sig forarget paa Eleseus
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 175 1917)
  • en vanlig forarget samfunnsborger
     (Jørgen Gunnerud Byen med det store hjertet LBK 2009)
  • da William Faulkner utga sine bøker om menneskene i byen Jeffersen …, var folk først rasende og forarget over alle hans avsløringer
     (Gerd Brantenberg Eremitt og entertainer 128 1991)
2.2 
i adjektivisk presens partisipp
 
forargende
 som ergrer
; irriterende
; støtende
SITATER
  • hans forargende, freidige maade at gaa paa
     (Jonas Lie Faste Forland 217 1899)
  • hans bilder [hører] vedvarende til de mest forargende fremtoninger innenfor den moderne kunst
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 323 1996)