Det Norske Akademis Ordbok

maktstjele

maktstjele 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLmaktstjal, maktstjålet, maktstjeling
preteritum
maktstjal
perfektum partisipp
maktstjålet
verbalsubstantiv
maktstjeling
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også maktstjålen
BETYDNING OG BRUK
litterært
 ta kreftene fra (noen)
; lamme
SITATER
  • en melodi som rent maktstjeler en ved sin eiendommelige betagende mystikk
     (Børre Qvamme Musikk 141 1944)
  • han var irriterende i sin selvsikkerhet. Jeg kjente typen fra før. Selvsikkerhet maktstjeler meg
     (Liv Balstad Nord for det øde hav 12 1955)
  • denne maktstjelende følelsen av egen utilstrekkelighet
     (Johan Borgen Lillelord 109 1955)
  • han [kjenner] hvordan vellysten ved å kjenne henne så nær, maktstjeler ham med det samme
     (Ketil Bjørnstad Jæger 479 2001)
  • samfunnsstyrt sykeliggjøring maktstjeler mennesker, underminerer deres viljestyrke og fratar dem dermed den vesentligste forutsetningen for å kunne endre adferd
     (Bergensavisen 26.09.2009/1/29)