Det Norske Akademis Ordbok

innkassere

innkassere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLinnkassering
verbalsubstantiv
innkassering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[i´nkase:rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter italiensk incassare, avledet av incasso; se inkasso; med in (jf. in-), oppfattet som norsk inn; jf. tysk einkassieren
BETYDNING OG BRUK
1 
handel
 oppkreve og ta imot betaling for (fordring, tilgodehavende, kontingent e.l.), særlig på vegne av andre
; kassere inn
SITATER
  • han lever af at indkassere smaa tvilsomme fordringer
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 38)
  • disse forfatterne … som kan innkassere fenomenale summer i forskudd for bare så mye som å nevne til et forlag at de har en roman-idé
     (Morten Harry Olsen Naken for leseren, naken for Gud LBK 1997)
  • han kunne kanskje innkassere en gjentjeneste hos Gulliksen
     (Ola Bauer Forløperen 145 1999)
2 
overført
 ta imot, ta til inntekt (noe man mener man har full rett til, fullt ut fortjener)
SITATER
  • bifaldet, takken, berømmelsen, laurbærkronen, – alt har jeg indkasseret med fulde glædeskælvende hænder
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 39 1886)
  • det var for tidlig å innkassere noen seier
     (Agnar Mykle Lasso rundt fru Luna 212 1954)
  • å være en wannabe er derimot ganske håpløst … å forsøke å innkassere en respekt du ikke har gjort deg fortjent til
     (Cecilie Høigård Gategallerier LBK 2002)
  • hun [har] den irriterende evnen til å virke som den prektigste og dermed innkassere all rosen
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)