lespe
verb
MODERAT BOKMÅLlespet, lespet, lesping 
preteritum
lespet
perfektum partisipp
lespet
verbalsubstantiv
lesping
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[le`spə]
ETYMOLOGI
lydord
BETYDNING OG BRUK
1
snakke, artikulere med tungespissen (for) langt frem,
slik at s-lyden blir hvislende
| jf. kleise
SITATER
-
de to lespende, irriterende, karakteristiske, myke, bløte, bortskjemte barna hennes
-
folk som stammer og lesper(Roy Jacobsen Vidunderbarn LBK 2009)
-
«… hun lesper …,» sier Anna. «Lethper hun?»(Matias Faldbakken The Hills 65 2017)
2
litterært
tale tilgjort, affektert hvislende, innsmigrende
SITATER
-
damerne [blant tilskuerne] læspede: «Hvor deiligt, hvor sødt!»(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 105 (1834) Jørgen Moe)
-
en højtids-tales ild; der den læspes, der den hvisles