Det Norske Akademis Ordbok

provokasjon

provokasjon 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; provokasjonen, provokasjoner
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
provokasjonen
ubestemt form flertall
provokasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[provokaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk provocation, av latin provocatio (genitiv provocationis), verbalsubstantiv til provocare, se provosere
BETYDNING OG BRUK
1 
jus
 oppfordring til motpart i rettssak om å fremkomme med erklæring, opplysning eller bevis
2 
det å provosere
; fremkalling (av en bestemt reaksjon)
EKSEMPEL
  • provokasjon av allergi
3 
provoserende handling eller uttalelse
; utfordring
; utesking
SITATER
  • vår bestemte provokasjon igår har endelig tvunget … styre[t] til å sende Dagbladet følgende
     (Dagbladet 1930/263/3/4)
  • [oppførselen din] virker irriterende, sa mor – som en ren og skjær provokasjon
     (Arild Nyquist Ungdom 203 1993)
  • Albertine er en planlagt provokasjon. Krohg har skapt en billedserie og en roman
     (Ketil Bjørnstad Historien om Edvard Munch 66 1996)
4 
jus
 tilskyndelse til lovstridig handling for å skaffe bevis og få mulighet til å gripe inn og fengsle eller straffe
 | jf. provokatør
SITAT
  • høyesteretts flertall … fant at politiets aksjon ikke innebar en ulovlig provokasjon
     (domstol.no 04.06.2013)