marg
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; margen, marger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
margen
ubestemt form flertall
marger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[marg]
ETYMOLOGI
omdannelse av margin, via dansk form margen, idet -en ble oppfattet som bestemt form; fra latin marginis, genitiv av margo 'kant, rand'
BETYDNING OG BRUK
blank, vertikal kant på en skrevet eller trykt side
EKSEMPLER
-
linjere marg
-
bred, smal marg
-
skrive kommentarer i margen
-
sette marger| i tekstbehandling
SITATER
-
foreldetda læste hun, … tilføjet i margenen: [dikt]
-
han [har] undertegnet politiforklaringen sin med en signatur i margen
-
hun hadde gjenkjent Sonjas håndskrift i margen
-
et lite: sic i margen
-
jeg setter meg ved arbeidsbordet og leser, understreker og noterer i margen
-
utropstegnene han setter i margen på fagbladene sine
UTTRYKK
pluss i margen
positiv ytring
; anerkjennelse (av)
; velvilje (for)