tjate
verb
BØYNINGtjatet, tjatet, tjating 
preteritum
tjatet
perfektum partisipp
tjatet
verbalsubstantiv
tjating
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça:`tə]
ETYMOLOGI
jf. svensk tjata, trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
muntlig
skravle (uopphørlig på en trettende, irriterende måte)
; mase
; gnåle
SITATER
-
[Mai-Britt forteller] om åssen mora maser og tjater på henne og søstra
-
[noen av kvinnene på svangerskapskontroll] tjater bekymret mens andre sitter med det madonnaaktige halvsmilet