Det Norske Akademis Ordbok

djevelskap

djevelskap 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av djevel med suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
djevelskhet
; djevelsk ondskap
; syndig natur (arvesynd)
SITATER
  • der stak så my djevelskap i jentungen, som gudsordet ikke hadde fått bukt med
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 13 1929)
  • under en spasertur på Karljohan passerer du mer djevelskap enn noen marquis de Sade kunne finne på
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 47 1949)
  • hva er det for djevelskap som driver deg?
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
2 
sjelden, kollektivt
 djevler og andre onde makter
3 
kollektivt
 ondsinnede, plagsomme eller motbydelige personer (eller vesener)
SITAT
  • hvi kom det djævelskab [dvs. fantefølget] da hid?
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 159)
     | pakk
3.1 
noe farlig, skadelig, ubehagelig eller irriterende
; fandenskap
; styggedom
EKSEMPEL
  • finne på, pønske ut noe djevelskap
SITATER
  • [det er] Hjerpe-Hans, som har sat op al denne djævelskaben
     (Bernhard Herre En Jægers Erindringer 39 1850)
  • skulde jeg kanske la mig slå af marken af den offentlige mening og den kompakte majoritet og sligt noget djævelskab?
     (Henrik Ibsen En folkefiende 215 1882)
  • mennesket var et dyr, i stand til all mulig slags djevelskap
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)