Det Norske Akademis Ordbok

enervere

enervere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLenerverte, enervert, enervering
preteritum
enerverte
perfektum partisipp
enervert
verbalsubstantiv
enervering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[enærve:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin enervare 'kutte av sener; svekke', av e, se ex, og nervus; se nerve; se også enerverende
BETYDNING OG BRUK
sjelden
 virke uheldig, skadelig, irriterende (på)
SITAT
  • det er særlig bruken av Vivaldis musikk [i filmen] som enerverer
     (nattogdag.no 01.04.2008)