Det Norske Akademis Ordbok

herk

herk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet; herket
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
herket
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hærk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
beslektet med norrønt harki 'skrap'; jf. hark; i denne betydningen jf. dialektalt herkje 'binde sammen'
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
noe som er dårlig utført
; noe usselt, skrøpelig, verdiløst
; skrap
1.1 
noe som er plagsomt, irriterende
1.2 
noe som er omstendelig, tungvint eller vanskelig
1.3 
tåpelig snakk
; tull
2 
foraktelig flokk, gruppe
; pakk
3 
sjelden
 flokk
; bunt
1 
noe som er dårlig utført
; noe usselt, skrøpelig, verdiløst
; skrap
SITATER
  • menneskene har bare vært no brysomt herk for ham
     (Oskar Braaten Bams 220 1921)
  • nutildags kunde de hverken spinde eller binde, det blev noget løst hærk bare, som der ingen varme var i
     (Hans Aanrud Fortællinger I 95 1923)
  • dette gamle herket av en kirke
     (Peter Egge Hansine Solstad 67 1925)
1.1 
noe som er plagsomt, irriterende
SITATER
  • foreldre er noe herk!
     (Else Breen Mias kråke 84 1970)
  • Mari syntes at kjærlighet var noe herk
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 101 1990)
  • flertallet av de intervjuete [svarte] at kroppene deres var noe herk
     (Finn Skårderud Uro 332 1998)
1.2 
noe som er omstendelig, tungvint eller vanskelig
SITAT
  • pærer kunne også flamberes, skjønt flambering var noe herk for amatører
     (Mona Lyngar Lykkesmeden 29 1992)
1.3 
tåpelig snakk
; tull
SITAT
  • hærk og prat var det altsammen
     (Amalie Skram Samlede Værker II 459)
2 
foraktelig flokk, gruppe
; pakk
SITATER
  • sammenløpne lauskarer og herk av alle slag
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken II 53 1925)
  • da flygtet stordraugen og de av herket hans som ennu åtte krefter til å komme sig unda
     (Regine Normann Nye eventyr 127 1926)
  • det var et tjuvhol heroppe og bare bønder og herk
     (Knut Moe Treskjæreren 46 1973)
3 
sjelden
 flokk
; bunt
SITAT