spissfindig
adjektiv
MODERAT BOKMÅLspissfindig 
nøytrum
spissfindig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spisfi´ndi]
ETYMOLOGI
fra tysk spitzfindig, til foreldet adjektiv spitz 'lur, utspekulert' og verbet finden 'finne'
BETYDNING OG BRUK
litterært
som har eller viser særegen evne til å finne små, uvesentlige
ulikheter mellom nærstående begreper
; subtil
| jf. sofistisk
SITATER
-
spidsfindig sofisteri og formdyrkelse(Francis Bull et al. Norsk litteraturhistorie II 333 1924)
-
se nu Conan Doyle. Han lugtet litt paa Edgar Poe og skrev en mængde spidsfindig vrøvl om middelmaadige forbrytere
-
man fører spissfindige diskusjoner om ordlyden i dokumenter(Universitas 2002/nr. 28/16)
-
Halvor er like verbal som meg, like belest, like irriterende opptatt av faglige spissfindigheter og den riktige måten å uttrykke dem på(Jan Grue Hvis jeg faller 28 2021)