Det Norske Akademis Ordbok

tjat

tjat 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ça:t]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. svensk tjat; til tjate
BETYDNING OG BRUK
irriterende, vedvarende skravling
; mas
; gnål
SITATER
  • studentene [i Trondheim] ropte at ho måtte tie når ho ikke kunne snakke, dette tjatet ville de ikke høre på
     (Magnhild Haalke Mot nytt liv 126 1978)
  • Signe lærte seg etter hvert å lukke ørene for tjatet
     (Margaret Johansen Damenes vals 129 1978)