Det Norske Akademis Ordbok

spionere

spionere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLspionerte, spionert, spionering
preteritum
spionerte
perfektum partisipp
spionert
verbalsubstantiv
spionering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spione:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av spion; jf. tysk spionieren
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 arbeide som spion
2 
være spion
; gjøre hemmelige undersøkelser
SITATER
  • hvad havde styrmanden med at spionere om hende?
     (Jonas Lie Gaa paa! 225 1882)
  • «Hvor har du vært?» spurte Victor infamt, vel vitende om at Herman hadde spionert på ham i månedsvis
     (Ketil Bjørnstad Drift 253 1996)
  • jeg var den irriterende lillesøsteren som spionerte fra dørkarmen
     (Astrid Nordang Eva Dunkel LBK 2012)
2.1 
muntlig
 se seg forsiktig speidende om
SITAT
  • vi gaar ind til kvinderne for at spionere efter noget aftensmat
     (Bernt Lie Mot Overmagt 39 1907)