Det Norske Akademis Ordbok

belest

belest 
adjektiv
UTTALE[bele:´st]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av be- og perfektum partisipp av lese; jf. tysk belesen
BETYDNING OG BRUK
som har lest mye og derfor er kunnskapsrik
; lærd
SITATER
  • folk er for kloge og belæste nu til dags
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 168 1879)
  • faren var en belæst mand
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 41 1919)
  • King virket både belest og studert, men likevel var han en av gutta
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 47 1987)
  • i tillegg til å være belest hadde Arnbjørn reist mye
     (Thorvald Steen Den lille hesten LBK 2002)