Det Norske Akademis Ordbok

"ta hensyn"

99 treff

  • hensyntagen

    substantiv det å ta hensyn ...
  • beaktelsesverdig

    adjektiv som er verdt å ta hensyn til ...
  • hensynsregel

    substantiv regel for hva man skal ta hensyn til, hvordan man skal ta hensyn i en bestemt sammenheng ...
  • transportøkonomi

    substantiv (forskning, vitenskap som gjelder) økonomiske sider av vare- og persontrafikk ...
  • fartsdjevel

    substantiv person som nyter å kjøre fort uten å ta hensyn til egen eller andres sikkerhet jf. djevel ...
  • mattid

    substantiv spisetid ...
  • konsiderasjon

    substantiv betraktning, (det å ta) hensyn, anseelse ...
  • kabelbane

    substantiv vogn(sett) på skinner som trekkes langsetter fjellside ved hjelp av kabel, taubane ...
  • røykøl

    substantiv mørkt lagerøl laget av malt som er tørket over åpen ild ...
  • belgtrederske

    substantiv kvinnelig belgtreder ...
  • ervervsevne

    substantiv evne til erverv ...
  • kalklindeskog

    substantiv lindeskog som vokser på kalkholdig mark ...
  • kjønnssensitivitet

    substantiv det å ta hensyn til kjønn, særlig i forskning, studier ...
  • turvant

    adjektiv vant til å være på tur (særlig i naturen) ...
  • turvettregel

    substantiv regel for hvordan man skal oppføre seg på tur, særlig med tanke på å ta hensyn til naturen jf. miljøvettregel ...
  • omsikt

    substantiv det å ta hensyn til alle sider ...
  • nedfallstre

    substantiv tre som har falt ned, over ende ...
  • hovedmålsetting

    substantiv fremste, viktigste målsetting ...
  • hundepose

    substantiv liten pose til å plukke opp hundelort med ...
  • rettighetsbrudd

    substantiv det å handle i strid med, ikke ta hensyn til en rettighet jf. menneskerettighetsbrudd ...
  • hensynta

    verb ta hensyn til ...
  • ignorant

    adjektiv som (gjerne) ignorerer (det man burde kjenne til eller ta hensyn til) ...
  • overhørighet

    substantiv det å unnlate å ta hensyn til, bry seg om noe ...
  • patentrett

    substantiv patenthavers rett til å utnytte en oppfinnelse i nærings- eller driftsøyemed, fellesbetegnelse for de rettsregler som gjelder for patentering ...
  • dagsform

    substantiv form, opplagthet som kan variere fra dag til dag, form som er på høyde med dagens krav når det gjelder en konkurranse ...
  • forståelsesfull

    adjektiv som viser forståelse ...
  • hense

    verb hense til ...
  • intolerant

    adjektiv som mangler evne eller vilje til å forstå eller ta hensyn til annerledes tenkende, som ikke tåler bestemte medisiner, matvarer e.l. jf. laktoseintolerant ...
  • relativistisk

    adjektiv som uttrykkes med, preges av relativisme, som har sammenheng med relativitetsteorien ...
  • tilgodese

    verb ta hensyn til noens forventninger, behov eller krav ...
  • virkemiddelapparat

    substantiv helhet av virkemidler ...
  • bortse

    verb bortse fra ...
  • domfelt

    adjektiv som har fått en rettskraftig dom, person som har fått en rettskraftig dom ...
  • mentetall

    substantiv tall som man under addisjon har i mente (og som ofte for ikke å glemmes skrives over den kolonnen hvor det skal summeres med), forhold som man må ta hensyn til i en bereg...
  • pukka

    adverb pukka nødt ...
  • vertsfolk

    substantiv vert med ektefelle, husstand, familie, jf. folk, vertsnasjon jf. folk ...
  • krøsse

    verb ta hensyn til ...
  • hensyn

    substantiv henblikk, omtanke eller aktpågivenhet (som begrunner en bestemt handling e.l.) ...
  • unilateralisme

    substantiv det at en stat handler uten å involvere eller ta hensyn til sine allierte og deres interesser eller ønsker jf. bilateralisme, multilateralisme ...
  • biopolitikk

    substantiv politikk som gjelder eller tar hensyn til biologisk miljø, biologisk materiale e.l., jf. miljøpolitikk, politikk som gjelder modifikasjon av levende organismer eller ti...
  • overhørig

    adjektiv sitte (noe) overhørig ...
  • menneskelighet

    substantiv det å ta hensyn og utvise vennlighet og medfølelse ...
  • spilleregel

    substantiv regel som gjelder for et spill eller generelt i kamp, strid, konkurranse, samkvem ...
  • tidligmoderne

    adjektiv som har å gjøre med tidligmoderne tid ...
  • hensynsløs

    adjektiv som ikke tar (tilbørlige) hensyn, som handler, opptrer ubetenksomt, uten å ta hensyn til mulige farer ...
  • målføre

    substantiv norsk (bygde)dialekt, målform ...
  • økonomisme

    substantiv ideologi, prinsipp, oppfatning som hevder at økonomiske faktorer eller hensyn er viktigst, bør veie tyngst ...
  • fyrstehus

    substantiv (navn på de) personer av en fyrsteslekt som har arverett til fyrstetronen og nyter visse forrettigheter jf. kongehus ...
  • instinktmessig

    adjektiv som stemmer med, følger et instinkt ...
  • uansett

    preposisjon, adverb uten hensyn til, uten hensyn til hva som enn skjer ...
  • bekymre

    verb gi anledning til uro, nervøsitet, engstelse (hos), engste seg ...
  • direktiv

    substantiv retningslinje(r), forskrift for hvordan man skal forholde seg, rettsakt som er vedtatt i unionsrådet i Den europeiske union, og som medlemslandene skal ta hensyn til i sin lovg...
  • fenomenologisk

    adjektiv som gjelder, er typisk for (beskrivelsen av) fenomenene slik de oppfattes direkte av sansene ...
  • kolli

    substantiv stykke reisegods eller fraktgods ...
  • ytelse

    substantiv det å yte, betale, gi, noe som er eller blir ytet, betalt, lagt ut, avgift, skatt, forpliktelse som (skal) ytes av eiendom, formue, inntekt e.l. det som et dyr yter i lø...
  • anseelse

    substantiv måte noe viser seg på, det å ta hensyn til, jf. anse, det å være (høyt) ansett, aktet ...
  • lite

    verb lite seg medrette seg etter, følge (noens råd, betaling), lite på ...
  • ubesværet

    adjektiv som skjer uten anstrengelse, ikke plaget, påvirket (av noe)ikke preget av engstelse, usikkerhet e.l. ...
  • tilsidesette

    verb sette seg ut over, (uberettiget) skyve (noen) til side ...
  • glemme

    verb tape minnet om, se bort fra, ikke tenke på, legge (igjen), forsømme, gjøre noe uten å tenke seg om ...
  • beregning

    substantiv det å beregne, baktanke ...
  • ense

    verb legge merke til, jf. vøre, komme nær ...
  • funksjonshemmet

    adjektiv som pga. varig fysisk eller psykisk skade, tilstand eller lidelse har nedsatt evne til å fungere, funksjonshemmet person ...
  • respektere

    verb ha, vise respekt (for), aktet ta, vise hensyn (til) jf. respekt ...
  • integritet

    substantiv det å forbli hel, udelt, person eller institusjons evne og vilje til å handle selvstendig, ærlig og redelig uten å ta hensyn til uvedkommende, utenforliggende...
  • overkjøre

    verb (med kjøretøy) kjøre over (menneske eller dyr slik at det skades, drepes), jf. påkjøre, (brutalt) ikke ta hensyn til, være langt bedre enn ...
  • pensel

    substantiv redskap i form av en hårbunt på skaft, brukt til påføring av maling, lim e.l., måte å male (kunstnerisk) på noe som i funksjon eller utseend...
  • skjøtte

    verb passe, passe seg bry seg om ...
  • bruker

    substantiv person som forbruker noe, benytter seg av noe, person som benytter seg av helsetjeneste, omsorgstjeneste eller sosial tjeneste, person som bruker en tjeneste, konto, misbruker, is&ael...
  • overhøre

    verb eksaminere, eksaminere (elev, student), eksaminere (konfirmanter) ikke høre eller late som man ikke hører (noe som blir sagt), tilfeldig komme til å høre ...
  • vilkårlig

    adjektiv som handler (bare) etter eget forgodtbefinnende, uten å ta hensyn til andres ønsker, som (bare) er styrt av ens eget forgodtbefinnende (uten hensyn til det som er ø...
  • betraktning

    substantiv det å fordype seg i (tanker), overveielse, uttrykt vurdering ...
  • stakkars

    adjektiv arm, tåpelig som er lite å akte på, ta hensyn til ...
  • akt

    substantiv oppmerksomhet, oppfatning, anseelse, ærbødighet hensikt ...
  • anse

    verb ta hensyn til, vurdere, bedømme, betrakte som, betrakte seg som, med ry eller rykte (av et bestemt slag), som man har en høy mening om mene, straffe ...
  • byrde

    substantiv noe (tungt) som bæres, belastning jf. ansvarsbyrde, skattebyrde ...
  • sammenligne

    verb stille sammen (med noe) for å finne likheter og ulikheter, som ved sammenligning søker å klargjøre fenomeners sammenheng, opprinnelse e.l. stille sammen (med...
  • akte

    verb ta hensyn (til), slik at det vises i ens adferd, ense passe, ha oppsyn med (noe(n)), passe seg vurdere, vurdere høyt ha til hensiktha til hensikt å dra, begi seg (til et ...
  • bukk

    substantiv hann av geit, sau, rein, rådyr og andre mindre drøvtyggere, enkeltbekkasin, jf. saubukk, reinsbukk, råbukk, lysten, utsvevende (eldre) mann, vrang, vrien mann, (ma...
  • regne

    verb telle, utføre talloperasjoner (addisjon, subtraksjon, multiplikasjon, divisjon) og finne en tallstørrelse som resultat, fastsette, bestemme (størrelse, verdi e....
  • ifra

    preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon) fra, fra, fra fra, fra ...
  • alminnelig

    adjektiv som omfatter eller gjelder alle (alt), det allmenne, samfunnet, normalt eller tradisjonelt som ikke skiller seg fra gjennomsnittet ...
  • bry

    verb besvære, (som gir inntrykk av å være) trykket, ubehagelig berørt av noe gjøre seg uleilighetblande seg i, legge seg opp i (noe som man ikke har noe med...
  • verdt

    adjektiv som har den eller den (økonomiske) verdi, som har så eller så stor formue, er god for det eller det beløpet som fortjener, har gjort seg fortjent tiltilr&ari...
  • vøre

    verb akte, ta hensyn tilbry seg med, ha til hensikt (å gjøre noe) ...
  • blåse

    verb puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene, puste med tungt, anstrengt åndedrett, ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, op...
  • også

    adverb likeledes endog, jf. og, følgelig, nemlig på den annen side, virkelig, jf. og, og så, og ...
  • virkelig

    adjektiv som tilhører, representerer, er uttrykk for den sansbare, håndgripelige, eksisterende verden eller tilværelse (og ikke bare tilhører, er uttrykk for dr&oslas...
  • heve

    verb løfte (opp i været, til en høyere stilling), (ved mer omfattende innsats) bringe opp i en høyere stilling, et høyere plan, gi en (mer) oppadvendt ret...
  • bort

    adverb (i retning) vekk fra et sted (til et annet sted), på besøk, vekk (for å skjule, ha som reserve eller lager), i en ikke nærmere angitt retning, i bevegelse fra...
  • spørre

    verb få vite (om), jf. spørres, tiltale, henvende seg til noen (for å få svar, få vite noens mening, få opplysning), eksaminere, melde i spørre...
  • annen

    determinativ (demonstrativ); tradisjonelt: påpekende pronomen som er (helt) forskjellig fra eller står i motsetning til noe(n), vanligvis til en(e), (noe) som ikke er identisk med noe av samme slag, noen som ikke er samme person (som noen...
  • tenke

    verb forbinde forestillinger til tanker, grunne, ved tankevirksomhet danne seg meninger og oppfatninger (i spørsmål av allmenn art, politikk, religion, livssyn), ha, gjø...
  • selv

    determinativ (tradisjonelt: pronomen), adverb være seg selv, være seg selv lik, komme til seg selv (igjen), av seg selv, for seg selv, gå for seg selv, være noe for seg selv, i seg selv, gå i seg se...
  • si

    verb ytre, uttale (ord, setning), uttale (et ord med en bestemt lydlig eller grammatisk form), bruke (et bestemt ord eller uttrykk), uttrykke, deklamere, lyde, utstøte lyder som er ...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...
  • ta

    verb legge hånden eller fingrene (på), komme i, få berøring med, lande på, ha virkning sette seg i bevegelse, legge hånden (hendene, fingrene) omkring...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 99 av 99 totalt