glemme substantiv BØYNINGubøyelig UTTALE[gle`m:ə] ETYMOLOGI dansk form glemme, av gammeldansk gløme, til glømæ (verb); se glemme (verb) BETYDNING OG BRUK UTTRYKK gå i glemme bli glemt saa dør [mennesket] og gaar i glemme og blander sit støv stille med jordens (Gabriel Scott Kilden 1 1918)
