Det Norske Akademis Ordbok

kolli

kolli 
substantiv
BØYNINGet; kolliet, kolli
UTTALE[kå´l:i]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk colli (flertall av collo), grunnbetydning 'hals', også metonymisk om 'det som man bærer på nakken'
BETYDNING OG BRUK
stykke reisegods eller fraktgods
; pakke
SITATER
  • der er ikke et kolli, som jeg ikke saa at sige har stuet hen med mine egne hænder
     (Jens Zetlitz Kielland Byen med det store hjærte 92 1901)
  • han la presenningen over imod øsregnet og dytted nøie til for hver ny kolli, som kom ud paa bryggen
     (Hans E. Kinck Emigranter 289 1904)
  • du har fartet Europa rundt med mig, ekspedert mig hit og dit som et levende kolli!
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 152 1930)
  • transportfag, jus
     
    opplyses det ved påstempling på kassen … at innholdet er lett knuselig, må transportøren ta hensyn til dette ved håndteringen av vedkommende kollo … Har vareeieren ikke gitt slik informasjon, må kolloet kunne behandles «på vanlig måte»
     (Thor Falkanger og Hans Jacob Bull Innføring i sjørett (1999) 255)
  • enkelte forretningsmenn har så mange kolli at de ikke klarer å få alt av rullebåndet ved første passering
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)