Det Norske Akademis Ordbok

hense

hense 
verb
BØYNINGhenser, henså, hensett
UTTALE[he´nse]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
første ledd hen; grunnbetydning 'se bort (til)'; jf. tysk hinsehen; se også henseende, hensyn
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
hense til
især jus og i perfektum partisipp
 ta i betraktning
; ta hensyn til
  • hensett til den måten og de forhold hvorunder tyveriet hadde funnet sted, fant retten ikke å kunne gjøre dommen betinget
     (Verdens Gang 29.09.1945/4)
  • hensett til at saksøkte hadde fremsatt innsigelser til saksøkers forslag, bad tingretten om at partene fremsatte et omforent forslag til en sakkyndig
     (domstol.no 03.06.2011)
     | fra høyesterettskjennelse