Det Norske Akademis Ordbok

direktiv

Likt stavede oppslagsord
direktiv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; direktivet, direktiver
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
direktivet
ubestemt form flertall
direktiver
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[direkti:´v]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Direktive, til middelalderlatin directivus (adjektivisk perfektum partisipp), til verbet dirigere, se dirigere
BETYDNING OG BRUK
1 
administrasjon
 retningslinje(r), forskrift for hvordan man skal forholde seg
; veiledende instruks
EKSEMPEL
  • vedta et direktiv
SITATER
  • [det] utgikk et direktiv fra høyere militære myndighetspersoner
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
  • ordnet etter farge, nøyaktig etter hans direktiver
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 37 1997)
  • den lokale representanten fulgte disiplinert partikontorets direktiv om å markere 1. mai
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
  • Quisling [skrev] et direktiv om at Lange måtte få fortsette i politiet
     (Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2 
især jus, politikk
 rettsakt som er vedtatt i unionsrådet i Den europeiske union, og som medlemslandene skal ta hensyn til i sin lovgivning
SITAT
  • EUs tredje postdirektiv handlet om fri konkurranse på brevpost under femti gram … Første og andre direktiv hadde gått gjennom uten dramatikk
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! LBK 2012)
2.1 
som sisteledd i sammensetninger
EKSEMPLER
  • datalagringsdirektiv
  • tjenestedirektiv