Det Norske Akademis Ordbok

funksjonshemmet

funksjonshemmet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfunksjonshemmede
flertall
funksjonshemmede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av funksjon og adjektivisk perfektum partisipp av hemme
BETYDNING OG BRUK
om person, kroppsdel
 som pga. varig fysisk eller psykisk skade, tilstand eller lidelse har nedsatt evne til å fungere
; som har varig fysisk, psykisk eller sosialt nedsatt funksjonsevne
; som har funksjonshemning
SITATER
  • arbeidssenter for funksjonshemmede
     (Drammens Tidende 1967/239/6/3)
  • en yrkesskole for funksjonshemmede
     (Østlandets Blad 1968/133/1/4)
  • dette ordet [invalid] duger ikke lenger. Funksjonshemmet skal det hete
     (Østlendingen 1969/160/2/5)
  • man må lære å akseptere at en funksjonshemmet ikke er annerledes enn en selv fordi om kroppen ikke fungerer normalt
     (Einar Pedersen Takk for mitt liv 170 1973)
  • venstre fot funksjonshemmet
     (Torfinn Haukås Svindlere 31 1976)
  • toalettet for funksjonshemmede ved utgangen før tollen
     (Vibeke Tandberg Tempelhof 37 2014)
  • tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet
     (Jan Grue Hvis jeg faller 7 2021)
substantivert
 funksjonshemmet person
SITATER
  • jeg vet du har puslet med skriving, sa hun. Så morsomt at du har hatt noe å beskjeftige deg med. Ikke alle funksjonshemmede er så heldige
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 16 1988)
  • når visse parkeringsplasser er reservert for fysisk funksjonshemmede, er det en direkte følge av ønsket om å ta hensyn til dem som har spesielle behov
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS samfunnsfag (2013) 34)
  • funksjonshemmede … har levd og lever fortsatt vanskelige og begrensede liv uten å få den hjelpen, omsorgen og forståelsen de trenger
     (Abid Raja Min skyld 234 2021)