Det Norske Akademis Ordbok

funksjonshemmet

funksjonshemmet 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfunksjonshemmede
flertall
funksjonshemmede
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av funksjon og adjektivisk perfektum partisipp av hemme
BETYDNING OG BRUK
1 
om person, kroppsdel
 som pga. varig fysisk eller psykisk skade, tilstand eller lidelse har nedsatt evne til å fungere
; som har varig fysisk, psykisk eller sosialt nedsatt funksjonsevne
; som har funksjonshemning
SITATER
  • arbeidssenter for funksjonshemmede
     (Drammens Tidende 1967/239/6/3)
  • en yrkesskole for funksjonshemmede
     (Østlandets Blad 1968/133/1/4)
  • dette ordet [invalid] duger ikke lenger. Funksjonshemmet skal det hete
     (Østlendingen 1969/160/2/5)
  • man må lære å akseptere at en funksjonshemmet ikke er annerledes enn en selv fordi om kroppen ikke fungerer normalt
     (Einar Pedersen Takk for mitt liv 170 1973)
  • venstre fot funksjonshemmet
     (Torfinn Haukås Svindlere 31 1976)
  • toalettet for funksjonshemmede ved utgangen før tollen
     (Vibeke Tandberg Tempelhof 37 2014)
  • tidvis glemmer jeg at jeg er funksjonshemmet
     (Jan Grue Hvis jeg faller 7 2021)
2 
substantivert
 funksjonshemmet person
SITATER
  • jeg vet du har puslet med skriving, sa hun. Så morsomt at du har hatt noe å beskjeftige deg med. Ikke alle funksjonshemmede er så heldige
     (Finn Carling Gjensyn fra en fremtid 16 1988)
  • når visse parkeringsplasser er reservert for fysisk funksjonshemmede, er det en direkte følge av ønsket om å ta hensyn til dem som har spesielle behov
     (Mette Haraldsen og Jostein Ryssevik FOKUS Samfunnsfag (2013) 34)
  • funksjonshemmede … har levd og lever fortsatt vanskelige og begrensede liv uten å få den hjelpen, omsorgen og forståelsen de trenger
     (Abid Raja Min skyld 234 2021)