Det Norske Akademis Ordbok

ytelse

ytelse 
substantiv
BØYNINGen; ytelsen, ytelser
UTTALE[y:`t(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til yte, avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å yte, betale, gi
2 
noe som er eller blir ytet, betalt, lagt ut
SITAT
  • man ansatte de nevnte ydelser av produkter til en fast sum, uten å ta hensyn til hvormeget de i virkeligheten kostet staten
     (A. Ræder Keiser Konstantin 183 1931)
     | om soldatlønninger
2.1 
avgift, skatt, forpliktelse som (skal) ytes av eiendom, formue, inntekt e.l.
3 
det som et dyr yter i løpet av et visst tidsrom
4 
det å yte, prestere, utføre noe
; prestasjon
SITATER
  • til ydelser er viljen svag
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 151)
  • han drev orkestret op til virtuose ydelser
     (Nationen 1938/283/2/7)
  • umenneskelige krav til arbeidernes ytelser
     (Morgenbladet 1951/52/4/4)
  • vet du hva Frankrikes siste, store kulturelle ytelse var?
     (Jens Bjørneboe Kruttårnet 8 1969)
  • det å motta penger for idrettslige ydelser [i England på midten av 1800-tallet] medførte øyeblikkelig eksklusjon fra det gode selskap
     (Odd Selmer Og verden var som ny LBK 1992)
4.1 
IT
 kapasitet for datamaskin, især uttrykt i antall instruksjoner som utføres eller antall beregninger som foretas pr. tidsenhet