Det Norske Akademis Ordbok

domfelt

domfelt 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[då´m:-]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
perfektum partisipp av domfelle
BETYDNING OG BRUK
især jus, om person
 som har fått en rettskraftig dom
SITAT
  • den domfelte gutten beskrives som en velfungerende og ressurssterk gutt
     (Glåmdalen 29.10.2015/8)
brukt substantivisk i bestemt form
 
domfelte
 person som har fått en rettskraftig dom
EKSEMPEL
  • domfelte sa seg ikke skyldig etter tiltalen
SITATER
  • fengselsstyret [kunne ikke] ta hensyn til legenes attester om domfeltes soningsudyktighet
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 38 1960)
  • som du vet, ønsket domfelte ikke å anke
     (Jan Mehlum En rettferdig dom LBK 2000)