Det Norske Akademis Ordbok

pensel

pensel 
substantiv
BØYNINGen; penselen, pensler
UTTALE[pe´ns(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via tysk Pinsel, fra gammelfransk pincel, av latin penicillum, penicillus 'pensel', diminutiv av peniculus 'kost, børste', diminutiv av penis 'hale'
BETYDNING OG BRUK
1 
redskap i form av en hårbunt på skaft, brukt til påføring av maling, lim e.l.
EKSEMPEL
  • flate og runde pensler
SITATER
  • lad mig få penselen, far; jeg kan nok [retusjere]
     (Henrik Ibsen Vildanden 104 1884)
  • jeg dypper penselen i rødt, og maler et hjerte
     (Line Baugstø Speilbilder LBK 1997)
  • penslene sto … i white spirit
     (Roy Jacobsen Anger LBK 2011)
  • Roy åpner sminkeskrinet, dypper penselen nedi og børster over morens ansikt
     (Eivind Hofstad Evjemo Det siste du skal se er et ansikt av kjærlighet LBK 2012)
     | jf. sminkepensel
  • enda jeg syns jeg ikke har gjort annet de siste dagene enn å dyppe penselen i tjærebeisen, er jeg fortsatt ikke helt ferdig med veggen mot veien
     (Aksel Selmer Bomvokteren LBK 2013)
UTTRYKK
male med bred pensel
1 
om kunstmaler
 male med brede, kraftige strøk (og sterke farger)
2 
overført
 skildre stort og med kraftige ord
  • som reisebeskrivelse er Iter lapponicus banebrytende, selv om den er sterkt preget av den oppdagelsesreisendes tradisjonelt brede pensel, det er enten fabelaktig eller forferdelig
     (Dag O. Hessen Carl von Linné 33 2000)
2 
biologi
 noe som i funksjon eller utseende minner om en pensel
; særlig, hårdusk hos plante eller dyr
 | jf. penselbille, penselsvin