Det Norske Akademis Ordbok

lite

Likt stavede oppslagsord
lite 
verb
BØYNINGlet, litt
UTTALE[li:`tə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt hlíta 'være tilfreds med, adlyde, rette seg etter; stole på' (svakt verb), grunnbetydning 'lene seg mot, støtte seg til', beslektet med li, delvis falt sammen med norrønt sterkt verb líta 'se på, ta hensyn til'; jf. belite
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt, mest brukt i infinitiv og presens
UTTRYKK
lite seg med
slå seg tilfreds med
; nøye seg med
2 
dialektalt
 rette seg etter, følge (noens råd, betaling)
; adlyde
; lystre
EKSEMPEL
  • vil du lite!
SITAT
  • du skal komme uskadt baade frem og tilbage igjen, dersom du vil lide vort raad
     (P.Chr. Asbjørnsen og Jørgen Moe Norske Folkeeventyr I (1843) 172)
3 
UTTRYKK
lite på
stole på
; trøste seg til
  • [han] led [ikke lenger] paa sine egne kjæmpekræfter
     (Jonas Lie Den Fremsynte 137 1873)
  • du kan lide på mit ord
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 16)
  • i forsikring
     
    jeg både ser og jeg hører også, jeg, Aline. Det kan du lide på!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 95 1892)
  • det var paa ham, forleden aar vi lêt!
     (Hans E. Kinck Driftekaren 94 1908)
  • du kan lite paa mig, jeg vil hjælpe dig
     (Sigrid Undset Husfrue 13 1921)
  • en kunne ikke lite på at en hadde ham
     (Herbjørg Wassmo Karnas arv LBK 1997)