ignorant
adjektiv
MODERAT BOKMÅLignorant 
nøytrum
ignorant
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ignora´nt]
ETYMOLOGI
via fransk ignorant, fra latin ignorans (genitiv ignorantis), presens partisipp av ignorare, jf. ignorere
BETYDNING OG BRUK
mest litterært
som (gjerne) ignorerer (det man burde kjenne til eller ta hensyn til)
; uvitende
; uopplyst
SITATER
-
dessuten fikk jeg satt Cato skikkelig på plass en gang for alle, ved å avsløre ham som en ignorant og lavpannet bløffmaker
-
et motvillig og ignorant folkeferd