Det Norske Akademis Ordbok

målføre

målføre 
substantiv
BØYNINGet; målføret, målfører
ETYMOLOGI
avledet av norrønt málfǿrr; se målfør; jf. færøysk málføri 'stemme'
BETYDNING OG BRUK
1 
norsk (bygde)dialekt
SITATER
  • gransking av byernes og de omkringsliggende bygders målfører
     (Aftenposten 27.03.1906/2)
  • det lyse, syngende målføret han opprinnelig vokste opp med
     (Espen Haavardsholm Italienerinnen LBK 1998)
  • jf.
     
    det ertende målføret til Dagny
     (Magnhild Haalke Dagblinket 126 1937)
     | tonefallet
2 
uheldig
 målform
SITATER
  • skal Eidsvoll landsgymnas svare til sin hensigt, må der oprettes parallellklasser med undervisning i begge målfører
     (Romerikes Blad 11.08.1922/4)
  • uttrykke seg i samme målføre
     (Einar Rose Ingen rose uten torner 55 1954)
  • skulle [bergens]programmet ha gått over Askøy, … ville det ha måttet «ta hensyn til at Vestlandsfylkene utenom Bergen har krevet nynorsk som målføre»
     (Hans Fredrik Dahl Hallo – Hallo! 244 1975)
  • [de] jeg ansetter skal være … språkmektige og beherske begge målfører
     (Dagens Næringsliv 16.08.2012/64)