Det Norske Akademis Ordbok

ifra

ifra 
preposisjon, adverb, subjunksjon (tradisjonelt: underordnende konjunksjon)
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ifra:´]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt í frá
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
preposisjon
1.1 
med utfylling som uttrykker utgangspunkt for en fjerning, en bevegelse e.l.
 fra
1.1.1 
med utgangspunkt, grunnlag i
; fra
1.1.2 
med refleksivt pronomen som utfylling, i uttrykk for at subjektet gjør seg ferdig med noe
 fra
1.1.3 
med utfylling som uttrykker adskillelse, befrielse e.l.
 fra
1.2 
brukt for å uttrykke utgangspunkt i tid
 fra
1.3 
med utfylling som betegner opphav, opprinnelse e.l.
 fra
2 
adverb, særlig ved bevegelsesverb som uttrykker at noe(n) fjernes, fjerner seg
 fra
3 
subjunksjon, brukt i tidsleddsetning for å uttrykke på hvilket tidspunkt en tilstand, et forhold e.l. har begynt
 fra
1 
preposisjon
1.1 
med utfylling som uttrykker utgangspunkt for en fjerning, en bevegelse e.l.
 fra
SITATER
UTTRYKK
se bort ifra
overført, især i nektelse
 se bort fra
; la være å ta hensyn til
  • jeg så … ikke bort ifra at jeg måtte holde meg innendørs resten av livet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)
1.1.1 
med utgangspunkt, grunnlag i
; fra
SITATER
  • ut ifra det lille hun skrev, virket hun både sympatisk og intelligent
     (Elin Brodin og Henning Hagerup De dødes språk LBK 2001)
  • jeg burde kunne tale ut ifra erfaring
     (Dag Solstad 16-07-41 LBK 2002)
UTTRYKK
gå ut ifra
gå ut fra
; forutsette
  • jeg går ut ifra at de snakket om penger eller politikk
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
1.1.2 
med refleksivt pronomen som utfylling, i uttrykk for at subjektet gjør seg ferdig med noe
 fra
SITATER
  • har du gjort ifra dig for hele dagen?
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 15 1888)
  • kirkefolket havde kræmtet ifra sig
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 441 1904)
     | var blitt ferdig med kremtingen
  • hun var bare ute for å rase ifra seg litt
     (Adelheid Seyfarth Fars hus LBK 2005)
1.1.3 
med utfylling som uttrykker adskillelse, befrielse e.l.
 fra
SITATER
  • han skulde ikke fri sig ifra det på den måden, ikke
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 165 1886)
  • de er ikke så greje at komme ifra, de
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 119 1892)
  • ta’ livslykken ifra andre mennesker
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 194 1892)
  • den, som kunde sove ifra hele grejen!
     (Henrik Ibsen Bygmester Solness 180 1892)
  • [hun] kjente fristelsen til å sette brettet ifra seg og bare løpe ifra alt sammen
     (Kjell Gundersen Emelie, fiskehandlerens datter LBK 1999)
  • hun tok ifra meg en tusenlapp
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
UTTRYKK
være ifra seg (selv)
være fra seg
; være fortvilet, rasende
  • rent ifra sig selv tror jeg nu ikke hun var
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 119 1886)
  • når han kom til et gatekryss og ikke lenger hadde noe å stø seg til, så ble han rent ifra seg og ga seg til å rope på mere vegg
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
1.2 
brukt for å uttrykke utgangspunkt i tid
 fra
SITAT
1.3 
med utfylling som betegner opphav, opprinnelse e.l.
 fra
SITATER
  • blinket ifra vestens sol
     (Henrik Ibsen Catilina 19 1875)
  • et ar ifra et helet hareskår
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 69)
  • det er der han får det ifra
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)
2 
adverb, særlig ved bevegelsesverb som uttrykker at noe(n) fjernes, fjerner seg
 fra
SITATER
  • hvasse vinden bar ifra
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 6)
  • moren blev staaende et stykke ifra
     (Sigrid Undset Korset 370 1922)
     | borte
  • [du] vil sikkert skylde på at du ikke kan komme ifra, så lenge du er landsbyens spåkvinne
     (Bergljot Hobæk Haff Den guddommelige tragedie LBK 1989)
  • dagens siste turistbåt la ifra med de siste reisebyråturistene
     (Olav Angell Snapshots LBK 1994)
  • danskebåten fosser ifra
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • spark ifra det du orker
     (Bjørn Bottolvs Granaten LBK 2009)
     | jf. sparke
UTTRYKK
langt ifra
se langt
si ifra
gi beskjed (om)
; si fra
  • [tolleren] skal likesom dirigere og være loven og si ifra
     (Gabriel Scott Kilden 155 1918)
  • han løper for å si ifra at dere er kommet
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
melde ifra
melde fra
; si fra
; varsle
  • jeg lå i influensa – nesten førti i feber og måtte melde ifra
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
3 
subjunksjon, brukt i tidsleddsetning for å uttrykke på hvilket tidspunkt en tilstand, et forhold e.l. har begynt
 fra
SITATER
  • nu tak for alt ifra vi var smaa
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 27)
  • han har hatt kontakt med ryggen foran seg helt ifra de forlot kanten av campen
     (Adelheid Seyfarth Misjonærene LBK 2008)