Det Norske Akademis Ordbok

overhøre

overhøre 
verb
ETYMOLOGI
jf. tysk überhören; i denne betydningen etter engelsk overhear; jf. over og høre
BETYDNING OG BRUK
1 
nå sjelden
 eksaminere
; forhøre
1.1 
eksaminere (elev, student)
; høre
SITATER
1.2 
mest i passiv og som verbalsubstantiv
 eksaminere (konfirmanter)
 | jf. katekisere
EKSEMPEL
  • overhøringen skjer som regel en uke før konfirmasjonssøndagen
SITATER
2 
ikke høre eller late som man ikke hører (noe som blir sagt)
; ikke ta hensyn til (noe som blir sagt, som fremholdes)
; ignorere
EKSEMPLER
  • det er bare å overhøre de negative kommentarene
  • han overhørte oss fullstendig
SITATER
  • han vilde overhøre skrytet
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 38 1915)
  • forslaget overhørtes og druknede ganske i et tordnende hurra for bestyreren
     (Alexander L. Kielland Fortuna 109 1884)
  • [hun] overhørte Einans slengbemerkning
     (Stein Ståle Åndemasken 48 1943)
  • protestene mine ble overhørt
     (Elisabeth Eide Utviklingens hjul 9 1997)
  • vi ønsket å … gjøre en av leilighetene til museum, men også det forslaget ble overhørt
     (Karin Sveen Klassereise 159 2000)
  • Sara roper på meg. Jeg overhører henne
     (Trude Marstein Plutselig høre noen åpne en dør LBK 2000)
  • Amanda plukket opp avisen og begynte å lese. Hun hadde lært noen triks for å overhøre foreldrenes krangling med årene
     (Erika Fatland Foreldrekrigen 13 2021)
3 
tilfeldig komme til å høre
EKSEMPEL
  • overhøre en samtale
SITATER
  • jeg kunne ikke unngå å overhøre samtalen
     (Odd Selmer Og verden var som ny 142 1992)
  • han snakket til seg selv, men i håp om at jeg ville overhøre det
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 24 1998)
  • det var ikke for mine ører, men det hendte at jeg … tilfeldigvis kom til å overhøre noe
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)