bort
substantiv
BØYNINGen; borten, borter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
borten
ubestemt form flertall
borter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bårt]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens fra gammelfransk bord, bort 'bastard'
BETYDNING OG BRUK
1
klump av ufullstendig krystalliserte diamanter
2
sort diamant
3
diamantavfall brukt ved slipning e.l.