Det Norske Akademis Ordbok

også

også 
adverb
UTTALE[å´s:å], i høyere stil [å´gså]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ok svá, av ok; se og og svá; se
BETYDNING OG BRUK
brukt i positive setninger (tilsvarende heller i negative)
1.1 
oftest etterstilt, brukt for å fremheve om det som er uttrykt ved et ord eller setningsledd at det kommer i tillegg til, i likhet med eller på samme måte som noe tidligere nevnt
; dessuten
 | jf. og
EKSEMPLER
  • han gav dem mat og litt penger også
  • er han dikter også?
SITATER
1.1.1 
brukt sluttstilt med litt større trykk
EKSEMPEL
  • frekk er han også
SITAT
  • løgner er du også!
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
1.1.2 
brukt trykklett og foranstilt det leddet som fremheves, dels for å betegne at det er uventet, påfallende eller uheldig
 endog
; selv
EKSEMPLER
  • ikke bare vi, men også dere vil føle tapet
  • også du, min sønn Brutus
     | etter Cæsars utrop et tu, Brute, fili mi da han ble myrdet
    ; selv du, min sønn Brutus (har sveket meg)
SITATER
  • og som fædres kamp har hævet det [dvs. Norge] af nød til sejr, ogsaa vi, naar det blir krævet, for dets fred slaar lejr
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 46)
  • da lo også skolemesteren
  • tør De gi’n raa melk – aassaa naar’n er klein i maven sin da
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden V,1 65)
  • det er mulig det var slik også der
     (Kari Bøge For alt jeg vet LBK 2000)
1.1.3 
i sammenligninger
UTTRYKK
så også
på samme måte (som noe(n) som er nevnt tidligere)
  • han tenkte at han hele sitt liv hadde gått omkring med en fornemmelse av at han var på nippet til å våkne, så også nå
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
således også
litterært
 på samme måte (som noe(n) som er nevnt tidligere
  • denne befriende jubel bærer gjennom hele første vers, og således også gjennom hele diktet
     (Egil A. Wyller Tidsproblemet hos Olaf Bull 39 1959)
litterært, brukt trykksterkt, i innrømmelses- eller betingelsessetning for å påpeke at selv om det som er uttrykt i leddsetningen finner sted, har hovedsetningens innhold gyldighet
 endog
; selv
EKSEMPEL
  • om også alle svikter deg, vil jeg stå ved mitt ord
SITAT
brukt trykksterkt, foranstilt et ord eller setningsledd for å fremheve at det som uttrykkes ved dette stikker av fra annet av samme art, er påfallende, usedvanlig eller uheldig
 | jf. og
EKSEMPEL
  • det var da også noe å le av
SITATER
  • også en omvændelse
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 141)
  • dette var nu ogsaa en kveld!
     (Thomas Krag Ada Wilde 199 1896)
  • ikke nogen mat til koner og barn, men øl har de raad til. Det er ogsaa en politik
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 220)
  • Else lo høit; dette var ogsaa nogen fremtoninger
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 83 1915)
  • Viking Kebab, det var da også et navn
     (Geir Grothen Her, sa hun LBK 2001)
brukt trykklett (ofte sluttstilt) for å uttrykke at noe er en logisk følge eller en naturlig konsekvens av noe annet
; derfor
SITATER
4.1 
brukt trykklett for å knytte en forklarende, nærmere presiserende setning til det foregående
 nemlig
; nettopp
SITAT
brukt især trykklett, i setning som oftest er innledet med men, for å gi en forklaring, unnskyldning e.l. på det foregående, eller innrømme riktigheten av det (med modifiserende forbehold)
 på den annen side
; til gjengjeld
SITATER
  • han var ikke som du og jeg, men vi er nu ogsaa sjelden kloke
     (Gabriel Scott Kilden 2 1918)
  • parken selv ligger forlatt og avblomstret. Men så er det også en mandagskveld langt ute i november
     (Arild Dahl Forskjønnelsen LBK 1999)
5.1 
brukt trykklett i innrømmelsessetning for å fremheve at utsagnet tross alt har gyldighet (motsatt det man skulle vente)
SITAT
  • [luften] kan nydes, om man også sidder i regelmessig arbejd med en bog
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 79 1873)
5.2 
UTTRYKK
eller også
i motsatt fall
  • Paulsen gjør haneben, eller ogsaa har han en skrue løs
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 416)
  • der kan være mangt og meget ualmindeligt ved forholdene; eller også kanske slet ingen ting
     (Henrik Ibsen En folkefiende 16 1882)
  • det er som om hun har diktet opp en grunn til at han dro. Eller også vet hun mer enn hun sier
     (Line Baugstø Skulle du komme tilbake LBK 2000)
dels ironisk, brukt trykklett og uthevende for å slå fast eller konstatere noe som man venter seg, vet e.l.
 virkelig
; sannelig
 | jf. og
EKSEMPEL
  • det skulle da også bare mangle!
     | jf. mangle
SITATER
  • Fru Riis: «Det må være en inviklet sak.» Riis: «Det er det også.»
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 6 1883)
  • klage? klage? – Er det ogsaa ret? –
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 10)
  • De er da også så forbandet ræd, Aslaksen
     (Henrik Ibsen En folkefiende 97 1882)
  • nej men, snille Tomas, du er da også så uforsigtig i din mund
     (Henrik Ibsen En folkefiende 180 1882)
  • men nu skal jeg også spidse min pen imod dem, så den blir som en syl
     (Henrik Ibsen En folkefiende 212 1882)
  • at jeg ogsaa kan være slig mod hende!
     (Nils Collett Vogt Familiens sorg (1914) 14)
6.1 
brukt i utrop som gir uttrykk for forbauselse, tvil, ergrelse, harme e.l.
EKSEMPEL
  • pokker også!
SITATER
  • det er da ogsaa fanden at skulle holde selskab under saadanne omstændigheder
     (Alexander L. Kielland Fortuna 37 1884)
  • helvetes drittbelte – hver gang jeg skal ha av meg kjolen i en fei setter det seg fast - faen også!
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
mest muntlig, brukt til å innlede en hovedsetning som slutter seg nær til en foregående setning
 og så
SITATER
  • jeg forsømmer ikke lettelig nogen morgenandagt i kirken. Også henregner jeg blodvidnerne til de udmærkede mennesker
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 107 1873)
  • ja, ogsaa gaar vi opom sjømandshjemmet
     (Vilhelm Krag Baldevin 125 1925)
muntlig (og oppfattet som språkfeil), brukt som infinitivsmerke, ved videreføring av og = å; til dels skrevet og så
SITATER
  • fattigmand kan nok au ha lyst til og så prøve stasklærne
     (Sigbjørn Obstfelder Skrifter I 171 1917)
  • dem får læra seg til åsså passe seg
     (Torborg Nedreaas De varme hendene 199 1952)
muntlig, som konjunksjon
 og
SITAT
  • vi sitter en kveld i sammens ute hos vårs, jeg også Isaksen også kona
     (Sfinx Sjales og andre 14 1916)