Det Norske Akademis Ordbok

blåse

Likt stavede oppslagsord
blåse 
verb
BØYNINGblåste, blåst, blåsing
UTTALE[blå:`sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blása; jf. tilsvarende dansk form blæse, av gammeldansk blæsæse; se blese; i denne betydningen etter engelsk blow
BETYDNING OG BRUK
1 
om levende vesen
 puste, sende ut en luftstrøm gjennom munnen eller neseborene
EKSEMPEL
  • blåse og snøfte
SITATER
  • der blåser en hval – som om havet puster
     (Arnulf Øverland Brød og vin 49 1924)
  • [Sørensen] gaar … henimod vinduet, men stanser og blaaser sint
     (Vilhelm Krag Baldevin 107 1925)
  • en enkelt hval blåste tilforlatelig
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 46 1972)
1.1 
med utfylling som angir verbalhandlingens retning eller mål
EKSEMPEL
  • blåse i en fløyte, et horn
     | puste i en fløyte, et horn for å frembringe lyd(signal)
    ; jf. denne betydningen
SITATER
  • kongen [lot] lursvenden blæse af alle kræfter
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 173 1899)
  • snart sitter Markus og blaaser paa kaffen og slubrer i sig
     (Gabriel Scott Kilden 12 1918)
  • hvis Elise slo seg, ville hun helst at pappa skulle blåse
     (Helene Uri Den rettferdige 172 2009)
     | for å trøste, minske smertefølelsen
UTTRYKK
blåse i barten(e)
muntlig, som uttrykk for forakt
 være brysk
  • faren min blåser i barten og syns det er flaut
     (Per Petterson Til Sibir 71 1996)
blåse i fløyten
 (etter engelsk blow the whistle)
overført
 avdekke og varsle om kritikkverdige forhold eller ulovligheter i virksomheter der en selv arbeider eller er engasjert, som regel med risiko for represalier
 | jf. varsler
  • [NN] understreket i sin tale at det bør bli en del av forskerens etikk å «blåse i fløyten» når regjeringer villeder offentligheten
     (Aftenposten 13.12.1995/14)
  • det skal … sterk rygg til å ta opp kontroversielle saker i en bedrift, og enda sterkere rygg til å blåse i fløyten offentlig
     (Aftenposten 10.01.2003/10)
1.2 
om person
 puste med tungt, anstrengt åndedrett
SITAT
  • han lå og bles og var glassaktig i synet
     (Bjørn Rongen Toget over vidda 198 1956)
1.3 
med (retnings)bestemmelse, om levende vesen
 ved hjelp av pust føre, bevege (i en viss retning eller inn, opp i en viss stilling), bringe (i en viss tilstand), fjerne (noe) fra
EKSEMPEL
  • han blåste papiret bortover
SITATER
  • skomakeren bare, som til hverdags er mere end liten, saa en synes, en kan blaase ham bort
     (Gabriel Scott Kilden 149 1918)
  • [han] blaaste røken fra sig
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 84 1919)
  • Kari … tømte kaffe på skåla og blåste på
     (Alf Prøysen Den grønne votten 73 1964)
UTTRYKK
blåse ut
slukke (et lys, en flamme) ved å puste (på det eller den)
  • følelsene utløst så å si av mangelen på en direkte årsak, … akkurat idet du skal til å blåse ut lysene på bursdagkaken din
     (Stig Sæterbakken Dirty Things LBK 2010)
  • jf.
     
    vinden blåser ut fyrstikken
     (Victoria Kielland I lyngen 12 2013)
blåse støvet av (noe)
også overført
 ta opp noe glemt, gammelt og gjøre det aktuelt igjen
  • opriktig talt gad jeg ikke blåse støvet av [alle bøkene], skjønt sikkert adskillige av dem kunde ha fortjent det
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 152 1932)
  • [han] blåste støvet av og offentliggjorde noen fantastiske planer fra omkring år 1580
     (Vera Henriksen Ildens sang 398 2002)
blåse opp (noe)
 (jf. engelsk blow up)
1 
puste full av luft
  • blåse opp en ballong
2 
sprenge i luften
  • ikke bare en del av berget ble «blåst» opp, men også den som hadde brukt stålboret
     (Johan Nygaardsvold Min barndom og ungdom 165 1952)
3 
overført, om affære e.l.
 gi for store dimensjoner
  • fru Arvik er teatralsk og voldsom nok i sine reaksjoner til å blåse situasjonen videre opp
     (Erik Bjerck Hagen Livets overskudd 302 2013)
4 
overført
 forstørre (f.eks. et bilde)
  • 16 mm film kan blåses opp til 35 mm
  • du kan blåse opp bildet på et A4-ark, uten at det blir særlig mer kornete enn et vanlig foto
     (Aftenposten 05.09.1999/32)
  • han blåste opp de tre feriebildene til A4-størrelse
     (Torgrim Eggen Trynefaktoren 256 2003)
blåse seg opp
gjøre seg viktig
 | jf. oppblåst
  • det var dristigheten ved langtidsreisene som tiltalte meg. Ofte opp til seks måneder i strekk. Ikke stort å blåse seg opp over, vil enkelte si
     (Ingvar Ambjørnsen Elling. Samlebind 44)
blåse liv i
se liv
1.4 
idrett, om dommer
 blåse i dommerfløyte for å avbryte spillet
EKSEMPLER
  • dommeren blåste i fløyten
  • det var opplagt hands, men dommeren blåste ikke
SITAT
  • på nytt blåses det for frikast
     (Victoria Kielland Dammyr 119 2016)
UTTRYKK
blåse av
markere avslutningen av (noe) med fløytesignal
  • dommeren blåste av kampen
  • angrepet, spilleren ble blåst av for offside
  • dommeren blåste av for endt finalematch
     (Jon Michelet og Dag Solstad VM i fotball 1982 13 1982)
2 
overført, som uttrykk for forakt eller at man tar lett på noe
 | jf. blås (interjeksjon)
SITATER
  • Huff –! blaaste hun
     (Bernt Lie Mot Overmagt 87 1907)
  • Markus, sa han og blaaste
     (Gabriel Scott Kilden 2 1918)
  • – Ja, du ville vel det! blåste jeg
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 65 1958)
  • – Ikke vær dum! blåste jeg
     (Tove Nilsen Stygge hunders forening 48 2000)
  • – Pytt, en slik gammel jakke, blåste han
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • – Er det vanskelig, synes du? Jeg blåste. – Nei, det er faktisk veldig lett
     (Karl Ove Knausgård Min kamp 4 324 2010)
UTTRYKK
blåse av (noe/noen)
ikke ta hensyn til eller bry seg om (noen eller noe)
; ikke bry seg om (noen eller noe)
  • hun bare blåste av det
  • jeg kan avdramatisere det hele, blåse av kampen
     (Susanne Agerholm Liv laga LBK 2004)
blåse i (noe/noen)
ikke ta hensyn til (noen eller noe)
; gi en god dag i (noen eller noe)
  • det blåser jeg i
  • saa skjendte bedstemor noksaa meget, og saa svarte hun [Maja]: «Blaas i det.» – Og tænk, det blev bedstemor styrtende fornærmet for
     (Dikken Zwilgmeyer Inger-Johanne-bøkerne V 36 1915)
  • ta deg nå fri, blås i alt sammen og gå en tur
     (Eva Ramm Med støv på hjernen 67 1958)
  • til jente å være har jeg elendig smak. Det blåser jeg i
     (Per Petterson Til Sibir 60 1996)
  • jeg blåser vel i hvordan mora mi ser ut før fest
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 95 2020)
blåse (noe/noen) en lang marsj
overført, muntlig
 overhodet ikke bry seg om (noen eller noe)
  • [jeg hadde] sagt nei til den meningsløse puggingen, blåst en lang marsj i maset om at livet ikke ville bli noe tess uten utdanning
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
3 
om luft
 være i strømmende bevegelse (i en viss retning)
EKSEMPLER
  • vinden blåste fra nord
  • det blåste hele dagen
SITATER
  • vinden blæs synna, og vinden blæs norda
     (Einar Skjæraasen Sju undringens mil 35 1963)
  • overført
     
    det blåser konservativ valgvind
     (Dagbladet 1968/213/3/1)
  • om kvelden har det virkelig begynt å blåse
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
forstå fra hvilken kant vinden blåser
også overført
 forstå hvordan stemningen er
 | jf. vind
  • du ser fra hvad kant vinden blæser? – det er bedst, vi stemmer i og viser os rigtig venlige mod denne haandværkssvend
     (Alexander L. Kielland For Scenen 105 1880)
det blåser på toppene
ordtak, også brukt overført
 folk i ledende stillinger er sterkt utsatt for kritikk o.l.
3.1 
i adjektivisk presens partisipp
 
blåsende
 om vær eller dag
 preget av sterk vind
EKSEMPEL
  • blåsende vær
SITATER
4 
om vind
 bevege, føre (noe i en bestemt retning)
EKSEMPLER
  • vinden blåste høyet på sjøen
  • stormen blåste taket av huset
SITATER
  • faar [østavinden] blaast fast et sting i siden paa en, saa sidder det der længe
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 246 1903)
  • en mild bris syntes å blåse litt av ubehaget bort
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
4.1 
med skifte av subjekt
 føres, drives av luftstrøm, særlig vind (i en viss retning)
; bevege seg pga. vind
EKSEMPLER
  • høyet blåste på sjøen
  • taksteinene blåste av huset
  • vi holdt på å blåse bort på fjellet
     | vi ble utsatt for sterk vind
SITAT
  • i passiv
     
    [vi] kastet snøklumpene opp [mens vi måkte]. Hele dagen holdt vi på … Om morgenen hendte det at alt sammen var blåst til igjen og vi måtte begynne på ny frisk
     (E.O. Hauge Skotsk jord og norsk himmel 136 1946)
     | jf. til og tilblåst
UTTRYKK
være som blåst vekk/bort
 | være som blåst (ut) av
overført
 være plutselig forsvunnet (fra)
  • alt mod var som blaast ut av hende
     (Sigrid Undset Husfrue 237 1921)
  • det slaapne, uglade var som blaast av manden
     (Sigrid Undset Husfrue 179 1921)
  • [damene] var som blaast væk, da jeg kom ud igjen
     (Vilhelm Krag Baldevin 148 1925)
4.2 
i adjektivisk perfektum partisipp
 
blåst
 overført
 tom
EKSEMPEL
  • det var blåst for folk
     | det var tomt for folk, fantes ikke folk
SITATER
  • [det betød] at sildeværet her imorgen eller iovermorgen vilde være tomt og blaast for folk, som bagpaa en haand
     (Jonas Lie Gaa paa! 66 1882)
  • gaarden laa blaast for liv
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 53 1923)
4.2.1 
muntlig
 tom (i hodet)
; fullstendig dum
EKSEMPEL
  • er du helt blåst eller?
SITAT
  • kanskje hun var så blåst i huet at hun trodde containermannen var Johnny Depp i forkledning
     (Bror Hagemann Rød java LBK 1998)
4.2.2 
(fullkomment) ryddig
EKSEMPEL
  • gjestene hadde ryddet, og huset var blåst da de kom hjem
SITATER
  • her var … som blaast overalt
     (Gabriel Scott Kilden 199 1918)
  • det var fattig og trangt der, men rent og blaast
     (Peter Egge Inde i Fjordene 184 1920)
  • alt var saa blaast og fint ute og inde
     (Peter Egge Inde i Fjordene 355 1920)
  • stuen skulle være blåst, «i tilfelle det skulle komme noen»
     (Kjetil Rolness Med smak skal hjemmet bygges 199 1995)
5 
især teknikk
 sende ut luftstrøm ved hjelp av mekaniske midler
EKSEMPLER
  • blåse igjennom en ventil
     | slippe damp gjennom en ventil (for å rense den)
  • blåse av kjelen
     | tømme en dampkjele
SITAT
  • vandet blev blaast af kjedlen og maskinen lagt op for vinteren
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 397 1903)
UTTRYKK
blåse en pasient
medisin
 føre luft inn i lungesekken (særlig på pasient som lider av lungetuberkulose)
 | jf. blåsepasient
gå og blåse
medisin
 få luft ført inn i lungesekken
6 
frembringe toner med (et blåseinstrument)
; spille på (et blåseinstrument)
EKSEMPLER
  • blåse fløyte
  • blåse et signal
SITATER
  • [en] ung trompeter blåste solo og sprakk på en høy tone
     (Joachim Holst-Jensen Holst-Jensen ruller opp 25 1946)
  • Cat Anderson er … den eneste nålevende trompeteren som kan blåse høy c over c
     (Olav Angell Oslo ved midnatt LBK 1997)
UTTRYKK
vel blåst
muntlig, overført
 vel utført
; godt gjort
  • med skifte av subjekt
     
    den blæsende musik var temmelig usel
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 30)
     | musikken fra blåseinstrumentene
  • hun forstod sine ting … saadan en gammel velstandsmand … enkepension og alting; naah! virkelig vel blaast, som vi siger i Bergen
     (Arne Garborg Trætte Mænd 189 1891)
  • utvalget kunne … ikke vært særlig bredere før jeg måtte kalt boka Samlede artikler 1982-1993. En kollega har forøvrig foreslått undertittelen «vel blåst»
     (Dag Solstad 14 artikler på 12 år 147 1993)
blåse i (strids)luren
overført
 varsle strid
; kalle til kamp
6.1 
også med preposisjon som styrer ordet for instrumentet
EKSEMPEL
  • blåse på fløyte, horn
     | med objekt som uttrykker tone eller melodi
SITATER
  • de blaaste med basuner paa Jerikos mure
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 52 1917)
  • blaase og tute sentimentale smaastykker paa en fløite
     (Peter Egge Inde i Fjordene 329 1920)
6.2 
arkaiserende, om forhold i norrøn tid
 kalle ved hornsignal
SITAT
  • [Kong Inge lot] blæse hæren op fra byen
     (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 775)
UTTRYKK
blåse hærblåst
 (etter norrønt blása herblástr)
sette krigsfolket i bevegelse ved hjelp av blåsesignal
7 
fagspråk
 forarbeide, bearbeide ved hjelp av en luftstrøm (som pustes på materialet)
EKSEMPLER
  • blåse glass
  • blåse myrjern
7.1 
sandblåse
8 
slang
 røyke (hasj eller annet narkotisk stoff)
SITATER
  • lufta var stinn av cannabis. Jeg blåste jeg også, og ble dønn skev
     (Camilla J.J. Skattvik Bare lek? 33 1980)
  • der satt en ganske diffus gjeng og blåste i lotusstilling
     (Lars Saabye Christensen Beatles 372 1984)
  • nå blåser jeg litt hasj akkurat som ungdommen
     (Jon Michelet Thygesens terrorist 13 1989)
9 
slang, overført
 tyste på
; angi
SITATER
  • Vår Mann blei taua i natt. Hun fitta blåste han. Skulle hevne seg
     (Morten Jørgensen Sennepslegionen 301 1987)
  • vi er ikke fiendene dine! Vi blåser ikke deg. Vi blåser ingen andre
     (Ingvar Ambjørnsen Etter orkanen 150 1993)
9.1 
gjøre kjent
; avsløre
; røpe
EKSEMPEL
  • blåse en nyhet
SITATER
  • da tente høyesterettsadvokat [NN], og ba dommeren pålegge journalisten å blåse kilden sin
     (VG 04.04.1997)
  • politimannen … beklaget at han hadde blåst kilden og var svært lei seg for det
     (Adresseavisen 17.04.2002/5)
  • [informasjonen] kan ikke brukes i en rettssak, for da blåser jeg kilden
     (Kjetil Stensvik Østli Politi og røver LBK 2009)