Det Norske Akademis Ordbok

slægt

100 treff

  • hornblåseri

    substantiv høyrøstet, markskrikersk skrivemåte ...
  • ufortolket

    adjektiv ikke (tilfredsstillende) fortolket eller tydet, som ikke har funnet sin tolk, ikke har fått sin egenart tolket ...
  • slekt

    substantiv gruppe av personer som nedstammer fra samme person, en persons nålevende familiemedlemmer, generasjon gruppe av arter som har ett eller flere trekk eller egenskaper til felles, ...
  • dagskost

    substantiv kost for dagen ...
  • klippetopp

    substantiv fjelltopp ...
  • dødningmørke

    substantiv gravmørke jf. dødning ...
  • grekerpirat

    substantiv gresk pirat ...
  • lyløs

    adjektiv som er uten ly ...
  • sjeleran

    substantiv ran av sjel(er) jf. sjelefangst ...
  • virkelysten

    adjektiv som har eller viser lyst eller trang til å virke, arbeide ...
  • jordinnhyllet

    adjektiv innhyllet eller kledd i et jordisk legeme ...
  • uavhendelig

    adjektiv som ikke kan avhendes jf. ufortapelig, umistelig ...
  • overlevering

    substantiv det å overlevere(s), noe som er muntlig eller skriftlig utformet og bevart ifra tidligere slektsledd ...
  • gjører

    substantiv person som gjør, utfører noe ...
  • riflering

    substantiv ring av menn væpnet med rifler, lag, organisasjon som driver våpenopplæring jf. skytterlag, folkevæpning, ring ...
  • vanakte

    verb forsømme, ringeakte ...
  • frihetslengsel

    substantiv lengsel etter frihet ...
  • levestund

    substantiv stund, øyeblikk da man er i live ...
  • minnehall

    substantiv hall reist til minne om en person (eller en begivenhet) ...
  • fremadhigende

    adjektiv som streber, higer etter fremskritt, utvikling ...
  • herskerslekt

    substantiv slekt av herskere (fyrster, regenter) jf. herskerhus ...
  • sjødyr

    substantiv dyr som lever i sjøen ...
  • sørgeligen

    adverb sorgfullt, tilsvarer sørgelig (som adverb), beklagelig tilsvarer sørgelig (som adverb) ...
  • depravere

    verb forderve (moralsk) ...
  • forøke

    verb gjøre større, forsterke ...
  • klemsel

    substantiv (ubehagelig, smertende fornemmelse av) trykk, tyngsel, beklemmelse ...
  • vannete

    adjektiv full av vann, utvannet ...
  • jordeple

    substantiv knoll av jordskokk, potet ...
  • kongenavn

    substantiv (typisk) navn på konge, tittel av konge ...
  • sagnfigur

    substantiv person omtalt i sagn ...
  • tyrepanne

    substantiv oksepanne, oksepanne ...
  • avl

    substantiv styrke, det å frembringe(s), avle(s), frembringelse av bedre husdyrtyper ved systematiske tiltak, det å frembringe avkom, noe som er avlet, avkom jf. potetavl, kornavl, f...
  • fantegå

    verb gå, fare, dra omkring (på samme måte) som (en) fant, bli borte (fra arbeid e.l.) uten å si fra ...
  • bole

    verb bedrive utukt ...
  • frembryte

    verb bryte frem, som bryter frem ...
  • klammeri

    substantiv krangel ...
  • sankthansbål

    substantiv bål som tennes sankthansaften (om kvelden), som ledd i midtsommerfeiring ...
  • skoledannende

    adjektiv som danner skole, dvs. blir forbilde, modell for en ny retning, tradisjon ...
  • smekte

    verb (på en smertelig, inderlig måte) lengte, hige (etter), gi uttrykk for øm, svermerisk, sentimental lengsel ...
  • million

    substantiv (antall av) tusen ganger tusen, tusen ganger tusen kroner (eller enheter av annen valuta) stor folkemasse ...
  • uryggelig

    adjektiv som ligger urokkelig, ubevegelig fast, som er urokkelig, ubøyelig (i sin vilje, tro e.l.), som ikke er til å rokke ...
  • ættfar

    substantiv mann som medlemmene av en ætt, slekt nedstammer fra jf. ættmor ...
  • lefle

    verb kokettere, forholde seg lettsindig, overfladisk, uten alvor ...
  • berømmelig

    adjektiv som bør berømmes, gjev, mye omtalt ...
  • overmåte

    adverb i svært høy grad, som er til stede i svært høy grad ...
  • viktoria

    substantiv seier ...
  • ættstor

    adjektiv som er av høy, fornem ætt, slekt ...
  • barneasyl

    substantiv institusjon, hjem hvor barn (av arbeidende foreldre) daglig får noen timers opphold (med tilsyn, mat og undervisning) jf. daghjem ...
  • amme

    verb gi melk til avkom, fostre ...
  • nedarves

    verb gå i arv fra generasjon til generasjon, som har gått i arv (biologisk eller juridisk)som er gått i kulturell arv ...
  • gamling

    substantiv gammel mann, djevelen, foreldrene ...
  • frasagn

    substantiv fortelling, beretning (særlig om noe usedvanlig som er hendt for lenge siden) ...
  • oppvokse

    verb vokse frem, opp, vokse opp ...
  • pre

    substantiv laud med utmerkelse, jf. preseterist, fortrinn ...
  • pattedyr

    substantiv dyr i klassen pattedyr, klasse av varmblodige virveldyr med avkom som en tid etter fødselen suger melk av moren vitenskapelig navn Mammalia ...
  • årlig års

    adverb hvert år, som skjer, inntreffer hvert år ...
  • forbokstav

    substantiv første bokstav i et ord (f.eks. i fornavn og etternavn), første språklyd i et navn ...
  • forstumme

    verb holde opp med å ytre seg, tale, synge e.l., stanse gjøre stum eller taus ...
  • skrud

    substantiv geistlig ornat, (høytids)draktinnpakning, (praktfullt) dekke av vegetasjon, snø e.l. ...
  • antikk

    adjektiv som hører til eller er særegen for den gresk-romerske oldtid og dens kultur, som hører til eller er særegen for en eldre tid (og har verdi pga. alderen) ...
  • utbrent

    adjektiv som har brent ut, ned, ødelagt, skadet av ild, brann som har mistet glansen, intensiteten, lidenskapen e.l., tappet for energi og innsatsvilje ...
  • arv

    substantiv arvet formue, biologisk overføring av fysiske og psykiske egenskaper fra generasjon til generasjon, noe som er overtatt fra eldre generasjoner det å arve(s) ...
  • lend

    substantiv del av ryggen mellom nederste ribb-ben og bekkenet (på menneske), manns hofteparti (som sete for, symbol på kjønnskraft) (patte)dyrs hofteparti og nederste del av r...
  • påkalle

    verb kalle på, kalle på, rope på i bønn forsøke å oppnå (noe) gjennom bønnkalle på for å få frem, appellere til, vekke ...
  • villfremmed

    adjektiv som kommer fra fremmede forhold og er ukjent for andre, som aldri har sett eller møtt hverandre før som man aldri har sett før ...
  • bekjenne

    verb vedkjenne seg sin tro på (en religion, et guddommelig vesen e.l.), (motstrebende) tilstå, vedgå (noe som man har skjult eller kvier seg for å røpe), ...
  • frende

    substantiv person man er i familie med, jf. farsfrende, morsfrende, felle jf. sjelefrende, trosfrende, åndsfrende ...
  • gladelig

    adverb med glede (og uten betenkning eller bekymring), glad uten vanskelighetuten videre ...
  • lurv

    substantiv stor (rotete) hårbunt, bust jf. hårlurv, lurvehode, lurvehår, lurvete skapning, f.eks. dyr med lurvete pels, 3–4 uker gammel unge av grønlandssel, med l...
  • opphøye

    verb anbringe, sette på et høyt sted (for å motta lovprisning, ære), prise gjøre (tall) høyere ved å multiplisere det med seg selv (et bestemt ...
  • skrøpelig

    adjektiv som er i dårlig stand og lett kan gå i stykker, svak og kraftløs, ufullkommen (især med tanke på livsførsel og moral) ...
  • lege

    verb gjøre frisk, helbrede, kurere (for kroppslig eller mental lidelse), få (sår) til å gro sammen og heles, bli frisk, bra (igjen) jf. legeveronika, legevendelro...
  • pleie

    verb ha for vane ...
  • ugudelig

    adjektiv som viser eller vitner om mangel på gudstro, gudsfrykt og på respekt for religiøse bud, jf. gudløs, vantro, ukristelig, gudsforgåen, (irriterende) ov...
  • oppstå

    verb befinne seg i oppreist stilling, stå opp (fra liggende eller sittende stilling, fra sengen (om morgenen)), jf. stå opp, bli levende igjen etter å ha vært d&o...
  • sørgelig

    adjektiv som fremkaller eller rommer sorg, sorgfull, ynkelig, (i høy grad) uheldig, ubehagelig ...
  • vred

    adjektiv (rettferdig, berettiget) sint, forbitret, harm, som viser, er tegn på sinne, harme, i voldsomt opprør ...
  • anger

    substantiv smertelig, vond følelse forårsaket av skyld over noe man har gjort (eller latt være å gjøre) ...
  • slep

    substantiv det å slepe(s), det å slepe, det å slepe slepende, seig gang, noe som slepes, som man har på slepflokk som følger etter noen, (kurv med) kjøtt ...
  • trengsel

    substantiv (det at det er trangt om plassen på grunn av) sammenstimling, jf. stimmel, sterk indre bevegelse, uro, opphisselse (på grunn av innestengt, tilbaketrengt følelse, ...
  • skue

    verb se, jf. anskue, beskue, gjennomskue, innse ...
  • trenge

    verb ha behov for, måtte ha jf. tiltrenge, ha, føle trang (til, etter) ...
  • vipp

    substantiv vippende bevegelse(r), særlig gjort av fugl ved hjelp av stjerten, vippende bevegelse av, med hånden, raskt, plutselig rykk eller hopp, evne (f.eks. i en stang) til å...
  • tropp

    substantiv gruppe personer som under felles ledelse utfører noe, jf. trupp, flokk, krets underavdeling av kompani, eskadron eller batteri(større) hærstyrke, mindre avdeling ...
  • motta

    verb få (tilsendt, overrakt e.l.), ta imot, forholde seg (på en bestemt måte) til (en meddelelse, et kunstnerisk uttrykk e.l.), ta imot (noen)gi (noen) adgang til sitt...
  • sølv

    substantiv mykt metallisk grunnstoff med svært høy elektrisk og termisk ledningsevne (høyest av alle metaller), brukt i elektrisk og elektronisk industri, i fototeknikk, til ...
  • verge

    verb (med fysisk makt, våpen) forsvare, trygge mot (væpnet) angrep, forsøke å holde (og drive) fiende, voldsmann vekk fra, jf. beskytte, ved hindring, motmidler (...
  • lande

    verb føre i land, oppnå, avslutte eller sikre seg (etter langvarig strev) legge til land, komme fra luften og ned på landjorden, havoverflaten e.l., bringe (fly e.l.) n...
  • kraftig

    adjektiv full av kraft, velutviklet med hensyn bygning eller muskelkraft, (lett) overvektig, som har vokst seg stor, tett, fyldig, utført med kraft (og derfor med stor virkning), som ha...
  • vis

    substantiv (tradisjonell og/eller karakteristisk) måte å handle, leve, være på, måte som noe foregår på, se -vis ...
  • aldri

    adverb ikke noensinne, (slett) ikke ...
  • pokker

    substantiv fanden, jf. pokkers, person som er ualminnelig flink og drivende ...
  • vane

    substantiv adferd, handlemåte (innarbeidet ved stadige gjentagelser), som menneske eller dyr følger mer eller mindre bevisst, sedvane, jf. vanedyr, vanekristen, vanemenneske, van...
  • vogn

    substantiv kjøretøy på hjul til transport av personer, gods e.l., stridsvogn, barnevogn, vogn som det serveres, selges (mat)varer fra, husvogn, bil eller (sjeldnere) buss, kj...
  • plante

    verb sette, grave ned (en plantes røtter) i jorden for videre vekst, anlegge et større grøntareal ved å sette en mengde (større) planter i jorden anbringe...
  • hell

    substantiv (ikke selvforskyldt) medgang, fremgang, til forskjell fra uhell, (uforutsett, uberegnet) beleilig, gunstig hendelse, sammentreff, omstendighet e.l. ...
  • ung

    adjektiv som har levd i (forholdsvis) kort tid, som består av, er sammensatt av mennesker av (forholdsvis) lav alder til forskjell fra middelaldrende, gammel, som tilhører, faller...
  • første

    adjektiv (ordenstall); tradisjonelt: tallord ordenstall til én, som er nummer 1 i en rekkefølge i tid, som er nummer 1 i en rekkefølge i rom, den (det) som tidligst vil komme i fremtiden, som er blitt nevnt ...
  • hjem

    substantiv bolig (oftest med tilhørende utstyr, innbo) for person, familie, husstand, især som ramme om familieliv, privatliv, (mindre) våningshus, bolighus (også med ta...
  • blod

    substantiv (livsnødvendig, livsopprettholdende) kroppsvæske (rødfarget hos menneske og andre virveldyr) som sirkulerer i årene hos dyr, bringer næringsstoffer og ...

Viser treff 1 til 121 av 121 totalt